Gang Stalking i Norge

Nok en dag på flukt fra frykt og drapsforsøk
Det er femtende i niende og jeg har gjort noe som kanskje er veldig dumt hvis jeg virkelig vil komme levende fra dette.
På Sandaker møtte jeg, vel han kom for å besøke venninnen min. Problemet ble til fordi jeg ble forelsket i ham. Man kan ikke tillate seg å ha slike følelser i dette gamet. Man bør være iskald. Alltid Fordi alt du opplever er iscenesatt av psykopatene. Du møter tilfeldig et menneske, og dette mennesket blir din venn. Og kan på den måten lede deg inn i tortur og drapsforsøk. De prøver hele tiden å spille på frykten din. Det er alltid lagt ut en masse greier som du vet hva sier og blir redd. Folk som ikke opplever dette vil se det hele som paranoia.
Vel. Jeg ble forelsket i en av dem. Og vel vitende om at det kan bli det siste jeg gjorde, valgte jeg å dra milevis fra noe hjelp. Huset hans er akkurat som Thomas sitt. Fylt opp overalt med overvåking og elektronisk totur. Jeg er desverre fortsatt forelsket i ham- Derfor er det kjipt at jeg må ha slike følelser for en som kanskje ikke vil meg så vel.. Men jeg klarer ikke å la være.
Jeg vet jo at alle som er utsatt for denne ekstreme kriminaliteten ikke får ha noen kontakt med andre mennesker enn de som er med på det. Det fortalte jo Ian da jeg spurte om det var reprsalier i vente for de som ga meg noen form for oppmerksomhet og støtte.
Den siste tiden er det faktisk flere som har fortalt ting de sikkert ikke har hatt lov til å si. Som å si at man vet at jeg er jaget fra hus og hjem. Ar jeg hadde det verre enn folk på flukt fra mafiaen. I forigårs sto to homser rett foran meg så de var sikre på at jeg skulle høre hva de pratet om. Og hva sa de? De snakket om en film de hadde sett forrige kveld. Det var tydelig at de snakket om en nettversfilm, eller snuff om du vil.
Han jeg er hos virker ikke særlig fornøyd med fradriften. Jeg sitter og hører på Iron Maiden og er bevæpnet med kniv og balltre. Jeg vet ikke om han har tenkt å gjøre det selv. Han sendte meldinger i går og spurte om folk ville være med. Og det må jo ha vært å drepe meg det var snakk om.
Jeg ser alltid etter ting som kan brukes for å drepe meg når jeg kommer inn et sted. Og her var det som sagt som hos Stårvik. Elektronisk tortur og ting som skremmer overalt. Samlet i hauger er feks gaffa, kniv og sånne greier du strammer sammen ting med. Store nok til å få rundt føttene mine. Og hendene. Og taustumper eller lignende ligger overalt påstrategiske steder. Jeg tar dem bort. Men de blir erstattet mrd andre hver gang. Så de har nok en nøye uttenkt plan som følges slavisk.
Hvis jeg virkelig må dø. Ikke har noen sjense til å komme unna. Da ønsker jeg at de skyter meg. Jeg orker ikke tanken på gaffa og fysisk og psykisk tortur i lang tid. Men det er jo det som er gøy for snuff-film. At det tar tid å pine livsgnisten ut av noen. Det var jo det disse homsene snakket om. Hvor lang tid det hadde tatt, og hvor sterk og utholdende hun hadde vært før hun omsider tapte.
Jeg håper å få disse skriveriene ut på bloggen min. Har ikke mulighet for nett nå, så jeg bruker wordpad. Så snart jeg kan knytte meg til et nett er det på bloggen.