Her i Skjåk har de prøvd intenst å få “kontakt” som de kaller det. Jeg har vært konstant redd i flere dager. Prøvde å poste hvordan gårsdagen var tidligere i dag. Men av en eller annen grunn er det ikke her.

Verten min ser ikke ut til å ha det godt. Jeg visste at han kom til å få denne dritjobben. Han er den eneste som kommer innpå meg. Disse menneskene er syke. Han holdt en stygg kniv i stad. Jeg spurte om jeg trengte å være bekymret. Han så på meg med et rart blikk og svarte ja.

Jeg har satset alt på at han ikke klarer å gjøre det

Det er nå blitt 24 januar. Og jeg er fortsatt her. Jeg føler meg så fryktelig alene. Turen til Oslo gikk greit. Jeg fikk tak i bankkortet som har ligget der siden september. Noe jeg synes er litt pussig er at det har verken min signatur eller bilde. Jeg gjetter at det er fordi gribbene skal tømme kontoen når de har drept meg. Jeg har forstått at de får lov til  plyndre ofrene før eventuelle arvinger får sitt.

Er fortsatt i Skjåk. Nå begynner jeg å bli ordentlig redd. De gjør nye forsøk på å få tak i meg hver eneste dag. I går var et helvete. Jeg er så heldig at jeg forstår hva de tenker  gjøre før de gjør det. Huseieren jobber et stykke unna her og jeg pleier å komme bort med mat. Eller med ting han trenger. I går la jeg merke til to biler som stadig kjørte forbi her og botover mot jobben hans. Det slo meg at de hadde tenkt å ta meg på vei dit. Jeg pleier å bruke sykkelen hans, men den hadde han “tilfeldigvis” tatt selv. Jeg tok ikke snarveien som jeg pleier. Jeg regnet med at noen ventet på meg der.

Jeg hadde glemt et par ting han hadde bedt om så jeg spurte om jeg kunne ta sykkelen og hente det. Han sa nei til det først, men etter litt argumentasjon gikk han med på det hvis jeg lovet å ta den med tilbake. Og på vei tilbake så jeg en av disse to bilene parkere i nærheten av veien, og en mann kom ut.. Jeg hadde sett ham dagen før da han stoppet i porten og snakket med verten min. Jeg ble nervøs og tok meg god tid før jeg syklet tilbake. Da jeg var nesten framme fikk jeg øye på den samme fyren. Han hadde antagelig vært og snakket med han jeg skulle til. Han gikk en annen vei så vi møttes ikke..

Jeg fortalte at jeg hadde lagt merke til disse bilene og sett denne manne reke rundt der hvor jeg skulle gå tilbake, og tryglet om å få bruke sykkelen. Han lot meg få låne den. Han har sett ulykkelig ut i det siste. Stadig tårer i øynene. Men vil ikke si hvorfor. Jeg hørte jo tidligere at han sa fra seg ansvaret med å drepe meg. Og jeg forstår at det er meningen å ta meg mens han er ute. For at han skal slippe å være med på det. Han har jo blitt kjent med meg og skjønner sikkert hvor vondt og urettferdig dette er. Jeg har aldri gjort en flue fortred.

Han gjorde seg et ærend ut senere på kvelden. Rett etter at jeg hadde vært ute og kjøpt røyk. Og han så  gråtkvalt ut igjen, så jeg regnet med at noen skulle avlive meg mens han var borte. Jeg tok med et brekkjern og sjekket annen etasje. Der var det ingen så jeg tenkte de hadde gjemt seg i kjelleren. Jeg låste kjellerdøren. Og jeg hørte lyder som tydet på at noen var i kjelleren. De lager mye rare lyder for å skremme meg så det kan ha vært en høytaler eller noe. Men nøkkelen rørte på seg i låsen da jeg hørte noen i trappen.

Da han kom tilbake gikk han ikke rett inn. Jeg kunne se lommelykten rundt omkring ute. Bla foran kjellervinduet. Jeg grøsser når jeg tenker på at han samarbeider med dem for å få meg drept. Jeg lurer på hva de har lovet eller presset ham med. Jeg tror ikke han har lyst til å gjøre det. Jeg skulle jo egentlig vært ferdig i 2014. Etter nyttår dette året har de vært intense. De vil ha penger og de går over lik for å få dem.

Jeg lurer på hva de kommer til å finne på i dag? Jeg forstår som sagt hva som skjer, så plutselig kommer de vel bare inn og henter meg. Gir blaffen i all luringen. Det virker  jo ikke uansett. Hjertet mitt hamrer og jeg er redd. Jeg trodde han ville ringe og be meg komme med et eller annet, men har ikke hørt noe. Det er to timer til han er ferdig. Ofte hører jeg på stemmen hans at han blir bedt om å få meg dit. Jeg håper jeg slipper å dra dit i dag. Det var nesten ingen som kjørte forbi her tidligere i dag, men for en stund siden begynte kassevogner med svarte rute å kjøre fram og tilbake. Det får meg til å tro at han snart ringer. Og at han er rar i stemmen. Jeg håper jeg får skrevet her om hva som skjer videre i dag.  Jeg ber Gud om beskyttelse.

Jeg skal ta nattbussen til Oslo. Hente et nytt bankkort. Det gamle stjal hyenene fra meg sist sommer. Å ta denne bussen er å leke med livet. Derfor vil jeg poste at jeg drar. Med Nettbuss. Hvis jeg ikke skriver mer på denne bloggen betyr det at de endelig har klart å ta meg. Jeg håper og ber om Guds beskyttelse også denne gangen. De “tjener” jo millioner på denne livsforsikringsvindelen om de dreper meg. Jeg tipper en eller annen ulykke er på menyen. Kanskje et vådeskudd? Han jeg bor hos skal også være med. Det er ingen beskyttelse er jeg redd. Han forbyr meg å ta med pc. Jeg hadde følt meg tryggere om jeg hadde hatt noe å forsvare meg med….. Så be for meg..

Friends,

I just created a new petition and I hope you can sign — it’s called: The Europian Court of Human Rights: Investigate and outlaw Gang Stalking and Electronic Harassment

This issue is very important to me, and together we can do something about it!

Read more about it and sign it here:
https://secure.avaaz.org/en/petition/The_Europian_Court_of_Human_Rights_Investigate_and_outlaw_Gang_Stalking_and_Electronic_Harassment/?eGaCAjb

Campaigns like this always start small, but they grow when people like us get involved — please take a second right now to help out by signing and passing it on.

Thanks so much,
Anne

I’m now locked up in a psyciatric institution. Against my will. I felt forced to delete my blog. As long as everyone turnes a blind eye to the fact I can prove this shit is really happening to me, I feel free to continuing asking people to sign my petitision.

This is hell on earth for the victims of this crime against humanity. So I hope for your signature.

13.01.16

Jeg er i Skjåk og håper på mirakler. Utenfor venter gribbene på at jeg skal komme ut. Så de kan omringe meg på butikken. De er flinke. De har vel gått på politiets kurs og tror at de gjør en viktig jobb med å mobbe kriminelle til døde. Samtlige av dem er mer kriminelle enn jeg noen gang har vært. Men det er tydligvis en annen skål.

De kjører og kjører. Og med jevne mellomrot blir jeg utsatt for den rent ut tåpelige “synkroniseringen” deres.. Hvor får man slike nyttige idioter fra? Hvordan får man folk til å være med på dette? Det er mye som tyder på at dette er et gedigent “mind Control” ekperiment.  Noe jeg skal prøve å få lagt ut informasjon om på den andre bloggen min. Og for de som fortsatt tviler på at dette virkelig skjer i demokratiske land, google Gang Stalkin and Electronic Harassment

Det er 12.01.16 og jeg er fortsatt i Skjåk. Har akkurat vært i butikken og de sjelløse svirrer rundt meg som fluer. Disse idiotene ter seg som fluer. Som gribber. Som åtseletere. De eier ikke skam i livet.

I går var en trist dag, Den yngste datteren min fyllte atten år. Og jeg kunne ikke være der og få gitt henne en klem engang. Vi snakket sammen på facebook. Jeg er aldri på FB, men gjorde et unntak i går.

Hun var trist. Og hun er preget av den terroren familien vår har måttet leve med nesten hele livet hennes. Hun bor hos sin far. Han er en av de som står bak at jeg har havnet i denne situasjonen. Rett før helvetet virkelig braket løs våren 2014 sa han faktisk til meg at han visste at han skulle i begravelsen min.. Såpass arrogant.. Og da det var som verst i Stange, rett før jeg rømte til Krisesenteret i Kongsvinger, spurte han meg: trenger du å vaske noe MER klær da?.. og i en notatblokk hadde han skrevet at jeg var ferdig før jul. Og det samarbeidet “alle” for at skulle bli en realitet. Politiet, krisesenteret, advokaten min, og ikke minst de kriminelle og narkomane, familien min, kommunen, energiverket og alle Gang Stalkerne.. De var som en samlet tropp. On a Mission.. Målet var og er å ødelegge meg fullstendig. Som mor, som venn, som elskerinne, som kvinne, som menneske.

De har ikke klart det. De har sørget for at jeg har mistet det meste. Men de har ikke tatt viljen min. De har ikke tatt håpet mitt. De har ikke greid å ødelegge min klokkertro på at det finnes rettferdighet. Til sist. De har ikke tatt fra meg troen på at det finnes kjærlighet i verden. Bare sannheten er sannheten. Uforanderlig og evig. Og før eller senere vil denne sannheten komme for en dag. Og om ikke før så får jeg rettferdighet da. Jeg og alle andre ofre. De som har bøtet med livet uten å forstå hva som hendte. De som ikke taklet denne torturen og valgte å gjøre ende på alt. De som har måttet leve med falske psykiatriske diagnoser, stengt inne og fratatt all verdighet. De som har vært et spill, en lek for disse psykopatene. Som blir filmet, veddet om og til slutt drept “live”. Slike som meg. Jeg mener det finnes hold for å si at noen av oss blir solgt til snuff-film-innspillinger. Og vi blir livsforssikret i utlandet. Dette er den nye “selskapsleken” for dem som har gått lei av pc-spill og vanllige reality shows. Menneskejakt.

På andre nettsider. Skrevet av folk som har levd med og overlevd dette helvetet i flere år leser jeg at jeg ikke må skrive at folk er ute etter meg feks. Fordi jeg da bare blir sett på som gal. Jeg har tenkt på det, og det virker opplagt at sjansen for å være med å stemple seg selv som gal er overhengende. Iallfall om du ikke kan bevise det. Jeg kan bevise det. Det er derfor jeg har skrevet det jeg har skrevet. Fordi jeg vet at jeg snakker sant. Man kan innbille seg mye rart, men når man har fått lydopptak av galskapen, da bør det være en forskjell på hvordan man blir møtt. Det er ikke slik at min psykiske helse må vurderes hver gang jeg ber om hjelp noe sted. Det ville holde i massevis å høre på hva jeg har å si og se hva jeg har som viser at jeg snakker sant? Og hvis de tilbyr psykiatri, da bør det være en krisepsykolog som tar vare på deg som det offeret du er for denne “skjulte” sinnsyke agendaen.

Det er søndag 10.01.2016. Kl er 16.23 og jeg skal snart ut for å møte de syke igjen. Jeg regner med at de har “gruppeterapi” utenfor Statoil på Bismo siden jeg skal dit og kjøpe røyk.

Nettverket Eldgud er på plass og sørger for at jeg ikke får åpnet bloggen i Firefox, så nå bruker jeg Tor.

Det er søndag og søndager pleier å bety drapsforsøk. Om nødvendig ved hjelp av et korrupt norskt politikorps.Disse sadistene kjenner ingen grenser.

Jeg skal kle på meg og sykle til Statoil og handle det jeg skal. Som vanlig når de skal skremme meg er det nesten ingen idioter med svarte ruter som passerer her nå. Det er liksom stille før stormen..

Når jeg kommer tilbake skal jeg få skrevet ned hvordan turen var. De overvåker meg 24/7 året rundt, så de vet jo hva jeg driver med. Det kan derfor godt hende at de ikke møter mannsterke opp på Statoil som de pleier. Det blie spennende å se..

Jeg lurer på hva det har kostet skattebetalerne så langt å ødelegge livet til en uskyldig enslig middelaldrende kvinne? De har virkelig noe å være stolte av..

De har sikkert sabotert nett-tilgangen mens jeg er borte også.
Ganske riktig. Da jeg kom tilbake var det ikke mulig å komme på nett. Denne gangen har de gjort jobben skikkelig. Jeg har kopiert det jeg har skrevet over i wordpad, så mister jeg ikke alt. Tror jeg må prøve system restore.
Disse taperne vil ikke at jeg skal ha nett-tilgang.
Fikk med meg at det har vært nok et vådeskudd. Ikke så langt unna her. i samme fylke. Oppland. Jeg har jo skjønt at de kanskje har det samme på menyen til meg. Det har vært mye hinting om det. Patroner som ligger og slenger. Naboer som skyter med skarpt på nyttårsaften. Stadig snakk om vådeskudd osv. Jeg må få dette ut på bloggen. Kanskje det kan være med å beskytte meg.

Jeg er tross alt et uskyldig menneske og fortjener ikke å være offer for slik galskap som dette systemet representerer. Det er ikke til å fatte at det ikke skal gå an å få hjelp. Slik at jeg kan få leve livet mitt i fred for alt dette. Ulovlig overvåking og trakassering døgnet rundt. Hele uken. Hele året. Jeg har mistet alt annet enn livet, og jeg vil fortsette å slåss for rettferdighet.
Så får jeg prøve da. Om jeg kan fikse sabotasjen mot nett-tilgangen denne dagen også…

Jeg er på nett igjen etter systeme restore. De møtte opp på Statoil for å vise hvor tøffe (les:syke) de er.

Eldgud er på farten igjen og sørger for at jeg ikke har nett-tilgang. Med stadig nye metoder. Det viser jo hvor viktig det er for noen at jeg ikke kommer på nett. Hvis jeg innbilte meg alt dette ville det vel ikke være konstant hacking av telefon og pc. Hvis jeg innbilte meg dette ville jeg ikke kunne finne spor etter hackingen i hendelseslistene? De er til og med så arrogante at de har overtatt administratorrettighetene til maskinen min og kaller seg STRANGEDUCK$.  Dollartegnet henviser kanskje til livsforsikringssvindelen disse psykopatene holder på med?

Og akkurat som i natt saboterer de nett-tilgangen akkurat idet jeg nesten har lastet ned viktig informasjon om Gang Stalking. Og denne gangen er det ikke så lett å få tilgang igjen, så jeg skriver dette i wordpad og legger det ut på loggen når jeg får sjansen. Jeg kommer ikke til å gi opp så lenge jeg puster. Jeg skal bruke resten av livet om det blir langt eller kort til å avsløre og synliggjøre disse syke, syke individene som har dette som underholdning og ekstrainntekt. Du kan se på dem (når du vet hvem de er) at de egentlig ikke er spesielt smarte. Jeg vil heller si at det motsatte er tilfellet. Det er forferdelig å tenke på at disse syke stakkarene har tilgang på det de trenger av teknologi for å ødelegge normale, uskyldige menneskers liv. De hacker pc’n min absolutt hele tiden.

Nå er Eldgud forsvunnet og de kaller seg nå “andre nettverk”.  Jeg skal bruke resten av dagen på å overvåke hva de gjør med maskinen min og legge det ut på bloggen. Jeg er altså i Skjåk.. Og de som hacker er enten i huset her eller i nærheten utenfor. Antagelig i en stor bil med svarte ruter. De vil jo ikke at noen skal se dem og de nederdrektige handlingene deres..

Kl er 16.37 og jeg ser at Eldgud er tilbake. Da er det vel ikke lenge til internettforbindelsen blir brutt igjen. Jeg prøver nok en gang å laste ned informasjon om Gang Stalking. For å legge det ut på bloggen. De gjør så godt de kan for å hindre meg i å få åpnet bloggen. Det står for øyeblikket å henger og henger.. Jeg får prøve noe annet.. Da jeg lånte det mobile bredbåndet av han som bor her, viste det seg at det ikke het Telenor som ventet. Det het Tele2 Eesti AS. Samtidig kom det opp dialogbokser som ville at jeg skulle slå et nr 99…1. Fra et helt annet selskap. Det samme som jeg lånte av May da jeg bodde hos henne på Sandaker. Det ble jo svindlet med dette da. Og denne forbindelsen kommer opp når jeg låner Telenordingsen her. Kan det være den samme dingsen som jeg brukte i Oslo?. Jeg har jo for lengst forstått at de samarbeider om å knekke meg.

Det er helt umulig å komme inn på bloggen nå. Så jeg antar at det er viktig for dem å hindre meg:) Det viser at jeg gjør noe som er riktig:) Vel, jeg får nøye meg med å skrive om dem i wordpad så lenge. Før eller siden får jeg sjansen til å poste det på bloggen. Jeg kan vente. DE får bare holde på og samtidig avsløre at de jobber for å hindre meg. Hvorfor det mon tro?, når jeg hele tiden får høre at jeg innbiller meg dette. Ha-Ha- Ha… Da skulle jeg fått legge ut alt jeg ønsker uten at noen registrerte det. Det at de holder på som de gjør støtter mine påstander. Og det er jeg glad for. Så tusen takk til dere ryggradsløse slimåler som gjør livet mitt til et helvete. Tusen takk for at dere viser at dere gjør det:)

Jeg får ikke åpnet bloggen. Ikke med Firefox, ikke med internet explorer og jeg får ikke åpnet Tor. Ellers kan jeg få se det jeg vil. Bare ikke bloggen min:) Kl er 17.13 og jeg prøver fortsatt å åpne bloggen. De har ikke tenkt å la meg gjøre det. Jeg kan som sagt vente. Jeg har ventet i to år på at noen skal hjelpe meg med denne galskapen. Og først for noen uker siden fikk jeg informasjon om at politiet er en drivende kraft i dette. Og at de holder kurs over hele landet. Det er så sinnsykt at jeg skjønner at folk har vanskelig for å fatte at dette er mulig i lille Norge. At nordmenn faktisk er ofre for tortur , eksprimentering og drap med myndighetenes velsignelse. Det er hardt å ta det innover seg. Google Gang Stalking and Electronic Harassment og les hva de skriver i andre land. Det finnes selvsagt ingen informasjon på norsk.

Og musepekeren beveger seg av seg selv.. Og er vanskelig å styre dit jeg vil.. Hvorfor det da?:) Er det kanskje sånn at disse menneskelige tragediene styrer den fra utsiden? Selvsagt gjør de det.

Nå er kl 18.09 og jeg har endelig fått åpnet bloggen min. Alle andre sider jeg har prøvd å åpne har fungert utmerket, men altså ikke bloggen. Men nå kan jeg endelig få postet det jeg har skrevet her.

Må bare poste at jeg har kjøpt en sånn dings som jeg setter sim-kort i, og så er jeg på nett. Dette liker rasshølene dårlig. Og nå nettopp sørget nettverket ved navn Eldgud for at nettet forsvant.. Jeg fikk fikset det, men orker ikke å sitte oppe og prøve å laste ned informasjonen om Gang Stalking en gang til i natt. Det var jo det som skulle saboteres. Det tar så lang tid med denne løsningen. Jeg hadde bare igjen å laste en megabite da Eldgud gjorde slutt på moroa. Vel, jeg kommer sterkere tilbake. Jævla fjols. Hvis de ikke hadde noe å skjule, Hadde det ikke vært nødvendig å ødelegge alt jeg prøver på når det gjelder å få ut informasjon om disse gærningene. Eller hva?..sic…

Ja, nå er det igang igjen. Jeg forstår det fordi verten oppfører seg underlig. Ser ut som om han har et snev av samvittighet, og vet at det er galt. Hyenene utenfor sender meldinger  og ringer til alle døgnets tider. Maser og maser. Han kan vel ikke greie å motstå presset fra gærningene som vil ha penger stort lenger nå.

Jeg har ingen forventninger om noe som helst lenger. Jeg regner med at han gjør det snart. Setter punktum for meg.

Jeg skulle dratt for lengge siden. Men hodet mitt har vært fullt av ønsketenking. Jeg har håpet at han skulle forstå at jeg ikke fortjener dette. Nå tror jeg at han mener at jeg gjør det. Fortjener det..

En annen grunn til at jeg ikke har dratt er at jeg ikke vet hvor jeg skal dra. Og jeg er oppriktig redd for å ta offentlige transportmidler, da erfaring viser at det er minst like skummelt. Korrupte sjåfører. Og jeg er redd for å bli arrestert av et korrupt politi som er villige til å gå over lik for å hindre meg i å fortelle denne historien. Og det er vinter. Jeg er redd for å måtte bo ute. Redd for å ikke finne hjelp i et annet land heller. Og jeg er redd for å bli skutt som en skabbete rev. Jeg er redd for å dø på denne måten.  Det er femte januar, og nok en gang vet jeg ikke om jeg overlever natten.. Nok en natt med sorg, redsel og lammende fortvilelse. Og fortsatt ingen støtte å få noe sted…

Jeg føler meg identitetsløs..