Hei,

“All victims of human rights abuses should be able to look to the Human Rights Council as a forum and a springboard for action.”

– Ban Ki-moon, UN Secretary-General, 12 March 2007, Opening of the 4th Human Rights Council Session

Jeg kommer ikke til å gi opp forsøket på å stille noen til ansvar for den sadistiske, kriminelle behandlingen jeg får. Nå sitter jeg hjemme i huset mitt og må bare slå fast at det er blitt ubeboelig pga hærverk sist vinter. Det er store vannskader og det lukter mugg av alt jeg eier.

Jeg er en statsborger i dette landet og jeg henviser til Norges lover, den europeiske menneskerettsdkonvensjonen og normal sunn fornuft når jeg nå forlanger å få anmelde disse forholdene. Du svarer aldri på slike henvendelser og gjør det vel ikke denne gangen heller. Men jeg har tenkt å bruke alle e-poster jeg sender som bevis i denne saken.

Jeg lurer på hvem som er blitt lovet denne tomten bare jeg gir opp? Jeg gir ikke opp. Og jeg vil ha erstatning for femten ødelagte år pluss hjemmet mitt og alt jeg eier. Da dere startet denne viktige (går jeg ut ifra?) aksjonen mot meg trodde dere vel at jeg skulle være et lett bytte. Det har dere nå funnet ut at jeg ikke er.

Og siden psykologen på Løbakk tror på historien min er ikke tvangsinnleggelse gangbar mynt lenger. Jeg kan fortsatt bevise det jeg sier:) Nå er det på tide at noen innenfor politiet skjønner at nok er nok. Jeg er mindre kriminell enn alle som deltar i denne mobbingen, overvåkingen og forfølgelsen av meg. Dere burde skamme dere alle sammen når dere tenker på hva dere har gjort mot meg og ungene mine og alle andre ofre for denne hårreisende, tragiske agendaen.

Jeg registerer at disse idiotene som har gått på kurs fortsatt tror at de skal heve forsikringer på meg. Det skal de ikke. Jeg bryr meg katta om hvem som går ned sammen med meg, men noen blir det.

Jeg har undersøkt det juridiske rundt det å komme med trusler. Derfor kan jeg si at HVIS dette tilbakestående sirkuset ikke stopper, HVIS jeg fortsatt ikke får anmelde folk som skal drepe meg og svindle med forsikringer, HVIS jeg ikke snart får mine menneskerettigheter tilbake, HVIS den ulovlige overvåkingen og drapsforsøkene,og livet uten privatliv fortsetter uforstyrret av sunn fornuft. ja da skal jeg slå en av disse taperne ihjel med brekkjern.

Og da kommer vel endelig politiet? Dere får bare sende de korrupte ubrukelige politi-stalkerne på meg. Jeg har ikke mer å tape. Og forsvarer meg gjerne i retten:)

Da skal dere alle huske at jeg sa HVIS..

Vennlig hilsen Anne Ødegård

Når jeg sitter isolert her i dette fengselet uten menneskerettigheter eller noen form for hjelp fra politiet eller myndighetene lurer jeg på hva de tenker å gjøre med meg når jeg drar herfra.

Den elektroniske torturen har vært merkbar de siste dagene. Jeg beskytter meg med aluminiumsfolie. Jeg har det så vondt inni meg at det nesten ikke er til å holde ut.
Alle rundt meg deltar på “leken”. Og den har som mål at jeg skal gi opp og ta livet av meg selv. Jeg skrev et spørsmål på vg nett. Jeg spurte når de har tenkt å skrive om denne tragedien som rammer flere og flere norske familier.

Jeg skal selvsagt ignoreres som vanlig. Finnes det virkelig ingen annen mulighet enn å reise fra Norge?
Jeg har jo ingenting her lenger. Ingen familie og ingen venner. Alle har gått med på å glemme at jeg finnes.
Det er ingen som svarer meg lenger. Ingen.

Tårene renner nå mens jeg skriver dette. Jeg har holdt meg på rommet i hele dag. Jeg går bare ut for å røyke. Jeg ble tvangsinnlagt her for å skrive denne bloggen.
De har gitt opp å stemple meg som gal. De sier at de tror på meg når jeg sier at jeg er forfulgt. De tror på meg når jeg sier at det er tegnet livsforsikringer i mitt navn. Men de svarer ikke når jeg spør om det ikke ville være naturlig at de hjalp meg å kontakte politiet. De blir ille berørt, men svarer ikke.

Jeg har mistet alt jeg var glad i. Jeg er økonomisk ruinert og jeg er egentlig helt knekt. Jeg aner ikke selv hvordan jeg orker å stå opp til en nye dager med overvåking, mobbing og et uverdig liv. Jeg har så vondt inni meg. Og tanken på at ungene mine har måttet greie seg uten meg mens jeg har slåss for menneskerettighetene mine er smertefull. Og enda verre er det å ytenke på at de skal lide samme skjebne.

Vi har bare dette livet og det har ikke vært vårt engang,Vi blir torturert og forsket på som om vi var dyr. Og ingen bryr seg. Det er mange som vet at dette skjer, men de tør ikke å gjøre noe for å hjelpe oss. Norske politikere burde skamme seg. Norsk politi burde skamme seg. Dette gjør de mot sin egen befolkning. Mens de sørger for å isolere oss ofrene og ødelegge våre familier, koser de seg med sin egen . Høytider som jul og påske er bare smerte. I kveld kommer jeg til å gråte meg i søvn,

Det er siste dagen i påsken. Jeg har begynt å ligge lenge om morgenen. Her i dette fengselet er det ikke så mye å finne på annet enn å sove bort tiden og håpe på mirakler.
Jeg har lest bloggen psykiaterpolitiskdrap fra 2010. Jeg skjønner at det ikke er så mye håp om at jeg skal få oppleve noe mirakel i denne saken. Han som skrev den måtte rømme fra landet for å berge livet. Det er vel det jeg blir nødt til å gjøre også.
Hver gang jeg går ut starter støykampanjene som de kaller det. Det er helt uutholdelig. Jeg tar med meg mp3-spiller og hører på musikk for å overdøve det. Jeg har ikke opplevd ti sammenhengende minutter med fred utendørs siden våren 2014.
Nå er de andre ute på tur. Jeg ble vekket med spørsmål om jeg ville være med. Være med til Hamar for å bli mobbet. Jeg takket nei. Og det var nok uventet for sjåføren en av de som jobber her som jeg har kjent i 25 år kom inn igjen for å snakke med de “ansatte” som er igjen her.
De tisker og hvisker og oppfører seg merkelig når jeg kommer brått på dem. Det gjør vondt å bli behandlet på denne måten. Vondt å være så “spesiell” og alltid skulle utsettes for en eller annen form for tortur.
Jeg lurer på om jeg har vært et offer for dette programmet hele livet. Jeg har barndomsminner som kan tyde på det. At jeg alltid har vært offer for traumabasert mind control.
Det er mange som ikke kan forstå hvordan jeg fortsatt kan stå på beina etter all den mishandlingen jeg har opplevd. Både fra min egen familie og fra folk jeg har møtt gjennom livet.
Jeg har feks aldri hatt en ordentlig kjæreste. Jeg har vært sammen med to gutter som brydde seg om meg. De er begge døde. Og jeg lurer på om de er tatt livet av i dette programmet de også.
Nå kan jeg altså dra herfra om jeg ønsker det. Alle vet at jeg ikke har noe å komme tilbake til. Og mens jeg er her blir jeg mishandlet med elektroterror-våpen. De “eier” pcen og telefonen min og alt annet.
Jeg vet ikke hvor mange fotoapparater de har satt ut av spill for at jeg ikke skal få filmet eller tatt bilde av de som deltar. Og når jeg har hatt gode bilder blir de alltid borte fra pcen. Minnekort blir stjålet osv.
Jeg har hatt bilder som viser at operasjonsleder i Hedmark politidistrikt og ordføreren i Stange deltar. Disse har hackere fjernet.
Jeg har fulgt etter mobbere i bil før de tok fra meg førerkortet. En av dem gjemte seg i Rena leir. Jeg har opptak av folk som snakker om å drepe meg som om det var en dagligdags ting. Politiet har brukt løgner for å få meg innlagt her og de har plantet ting på meg.
Politiet i Norge er i ferd med å råtne opp fra innsiden. Og jeg kommer aldri mer til å stole på noen av dem. De holder kurs for nye gang stalkere over hele landet. Kurset får du hos NAV og det kalles “Bakkemannskapet”.
Det er på tide at nordmenn våkner og tar inn over seg den torturen og den ulovlige behandling mange nordmenn får i disse dager.
Jeg hørte på et radioprogram i går. Det var et intervju med Marius Reikerås. Han forsvarte nordsjødykkerne i sin tid og mistet advokat-bevilgningen pga det. Nå er han en aktivist som kjemper for menneskeretter og det han kunne fortelle om norske forhold fikk den amerikanske intervjueren til å måpe.
Hvis noen tror at Norge er en rettstat tar de feil.
Det er ikke så lenge siden Carl Wilhelm Sem-Jacobsen drev sine horrible forsøk på pasientene på Gaustad psykiatriske sykehus. Mind control eksperimenter med støtte fra CIA. Han ble utdannet i USA under krigen og jobbet senere for det amerikanske forsvaret. Så kom han tilbake til Norge for å forske videre på mind control. Han sa at det var fint å bruke nordmenn som forsøkskaniner fordi vi ikke hadde samme mulighet til å saksøke staten som de har i USA.Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i dag. De bruker bare andre metoder. Mange nordmenn går rundt med forskjellige implantater og vi blir brukt som forsøksdyr for å forske på såkalte ikke-dødelige våpen.
Google massegraven utenfor Gaustad. Gerhard Helskog laget et tv-program om dette. “Kappløpet om hjernen” som ble vist på TV2:

Del 2: http://https://youtu.be/QUwWsXDty8U
Del 3: http://https://youtu.be/wC-wdPgOT0E
Del 4: http://https://youtu.be/JJ6w7i18MSk

Her finner du hele artikkelen fra The Daily Sheeple:
http://http://www.thedailysheeple.com/mkultra-in-norway-researcher-put-electrodes-in-peoples-brains-for-the-us-government-videos_032016

Det er første påskedag. Jeg våknet av mareritt flere ganger i natt, og jeg hadde en fæl mikrohodepine. Den hodepinen jeg får av mikrobølge våpnene som de bruker mot meg når jeg sover. Det er sannsynlig at det er dette som gir meg mareritt også.
Jeg er fortsatt ør og har vondt i hodet. Da jeg var ute for å ta en røyk kunne jeg kjenne denne elektriske stikkingen i nakken igjen. De pleier har jeg lest å angripe øverste delen av nakken. Det gjorde de natt til i går også. Så jeg våknet opp med en veldig stiv nakke. Jeg kunne nesten ikke bevege hodet.
De “ansatte” her vet at jeg vet, og enkelte av dem rødmer når jeg ser dem i øynene.
Vi var ute på handletur i går ettermiddag og som vanlig stimlet gang stalkerne til mens vi var der. Jeg kommenterte det til en av de “ansatte” som kjørte oss dit. Han ble helt rød og visste nok ikke helt hva han skulle si. Jeg er ikke redd for å si det akkurat som det er.
En av “pasientene” her blir alltid igjen inne i butikken når alle andre er tilbake i bilen. Jeg kommenterte freidig at vi måtte vente så hun fikk kjøpt øl.
Det hele er en farse. Alle vet at det ikke er lov å drikke på et sånt sted. På et psykiatrisk sykehus. Men så er hun ikke en vanlig pasient heller. Hun er her for å være med på den viktige aksjonen mot meg. Og grunnen til at hun ser litt dårlig ut er at hun skal komme til hektene etter en ryggoperasjon.
Jeg har sett at hun har kjøpt øl flere ganger. Jeg ser boksene gjennom plastposen. Hun kommer alltid drassende med flere fulle bæreposer. Antagelig er det mye i dem som liksom skal kamuflere ølboksene.
Det hele er helt latterlig. Men hun forlanger vel å kunne ruse seg mens hun er her da. Hun heter Hilde. Det er det de sier iallfall. Men jeg er jo vant til at de ofte opererer med falske navn. En av de ansatte her har jeg kjent i 25 år. Han oppfører seg som om dette er den første gangen han har truffet meg. Selv om vi spilte kort sammen kanskje flere ganger i uken før denne aksjonen mpot meg gikk inn i høygir i 2014. Etter det er det jo ingen av de jeg engang kjente som snakker til meg mer. Om jeg skulle overleve dette helvetet må jeg starte helt på nytt sosialt sett.

Jeg skal i korte trekk fortelle om den nye selskapsleken som politiet organiserer rundt omkring i vårt ganske land. Jeg vet at mennesker i alle samfunnslag deltar. Det er et vakkert eventyr, et fargerikt fellesskap. Politi og påtalemyndighet hånd i hånd med de mest hardbarkede kriminelle. Gamle og unge, narkomane og helsefantaster. De har funnet hverandre og lagt alle forskjeller bak seg på vei mot et felles mål.
Målet er å ødelegge livet til andre uskyldige medborgere. For å nå dette målet har de arvet manualen hovedsaklig fra Nazi-Tyskland, Stasi-Tyskland og ikke minst fra storebror USA. Som forøvrig importerte de mest oppfinnsomme av Hitlers mange forskere i operasjon paper-clip etter annen verdenskrig. Disse gromguttene fikk boltre seg i amerikanske dollar og prøve ut sine grenseløse teorier på det amerikanske folket.
Da tiden var moden ville storebror dele denne viktige kunnskapen med lilleputt-stater som Norge. Norge la seg som vanlig på rygg som en hundevalp og sa ja til å delta i denne viktige kampen mot samfunnsmoral og høykultur, for å kunne speile seg i egen egen forfengelighet i NATO’s hovedkvarter. ( på engelsk kalles dette stuntet: bending over ).
Etter noen tiår med intens spyttslikking er vi nå kommet til finalen.
Forsøkene med tortur og hjernevask av egne borgere har blitt en stor hit over hele verden. Dette programmet går over all forventning. Endelig blir det født færre med høyere intelligens enn gjennomsnittet og mange flere med lavere intelligens enn gjennomsnittet. Dette er i sannhet en suksess. Og amerikanske og også norske og andre europeiske lands barn vet hva de skal tjene penger på når de blir voksne. Hvis de blir voksne. Det kan jo tenkes at familien ønsker seg en nyere bil og forsikrer disse småtassene slik at drømmen kan gå i oppfyllelse. De har en enkel måte å gjøre det på. De overvåker, forfølger og trakasserer en utvalgt og godt forsikret medborger. Når denne blir hissig og forsøker å unnslippe i bil, dytter de barna ut i veien i et håp om å slå to fluer i ett smekk.
Hvis det lykkes har de alle grunn til å glede seg til nye utbetalinger som de har gjort seg fortjent til ved hardt arbeid i omtrent et år. De må huske hvordan dette offeret var og prøve å ikke blande kortene slik at de forveksler med fjorårets offer eller offeret før det. De starter pent når de rekrutterer nye medlemmer inn i den eksklusive klubben sin, som de i Norge kaller “nettverket”. Rekruttene blir fortalt at det gjør en viktig jobb med å overvåke og hjelpe politiet med å oppklare kriminalsaker. at politiet er mer kriminelle enn alle de andre er det ingen som får vite. Rekruttene får se falske dokumenter som stempler det nye offeret som pedofil elle doplanger eller prostituert. Og slkt vil de ikke ha i nabolaget, så de sier ja til å mobbe offeret ut av hjemmet og bort fra kommunen. De tror de gjør en bra jobb og etterhvert som de rykker oppover i rekkene får de svarte ruter på bilen og lov til å kjøre med ett frontlys. Da de endelig en av gutta. En av de som passer på nabolaget. Fotsoldatene, eller “bakkemannskapet” som de kaller seg i Norge må nøye seg med en lysende gul rekleksvest, og evt en liten hund de kan pynte seg med når de går sine runder rundt det forsvarløse og som regel intetanende målet for aksjonen. De ser opp til alle de som har erhvervet seg store blanke SUVer, og vil gjerne bli som dem. Hvis du er av den rette ulla, muligens kaninull, vil en av disse spørre om du vil delta på en annen viktigere aksjon. Men da må de ta enda et kurs slik at du lærer å bruke elektro og mikrobølge.våpen. og fly en drone og slikt.Nå blir de også fortalt at de hjeper til med viktig forskning. Og de må fortsatt ikke fortelle det intetanende offer hva de gjør og i alle fall ikke for hvem og hvorfor. Det er forskjellige hemmeligholds nivåer. Men fra nå får de lov til virkelig å torturere folk med disse våpnene. Og det er det mange som symes er gøy. Når de har kommet såpass langt opp i de bedre kretser begynner det også å bli penger av det. Nå kan de kjøpe kule lys til bilen og annet stærsj de trenger for å vise fram til alle at de er på vei inn i The Inner Circle of Trust.
Da de har operert på dette nivået en stund blir de beste psykopatene plukket ut for videre avansement. Nå blir de fortalt hvor alle pengene kommer fra, og spurt om de vil være med å drepe og filme drapet på et uskyldig godt forsikret offer. Slik at de kan selge filmen til Tyskland der alt dette kommer fra Samtidig blir det klart for dem at det er jo dette de har drevet med hele tiden. Det er sånn dette virker. Om de sier ja eller nei spiller ingen rolle. De har allerede uskyldige liv på samvittigheten og vil derfor aldri si et ord om hva de vet. Og siden de allerede har uskyldige liv på samvittigheten kan de like godt ta skrittet fullt ut og få seg ny, blank bil ( med svarte ruter. Det er viktig) og noen lommepenger ved siden av.
De får nå lov til å tegne forsikringer på folk selv, slik at de kan vente på The Big One. Det vil si det drapet/drapene som skal gjøre dem til millionærer. De har alltid en bodybag liggende klar. Og hjemme har de klorin i femliterskanner. De ser ut som en vanlig småbarnsfamilie. Diskusjonen rundt frokostbordet handler om hvordan man parterer et offer for å unngå søl. Man dypfryser det naturligvis.Så kjører man avgårde for å levere barna i nettverksbarnehagen etterpå. Barna som skal bli neste generasjons bakkemannskap. Og når de ikke har fler familiemdlemmer eller venner de kan forsikre, ja da forsikrer de hverandre.

Jeg er fortsatt på Løbakk psykiatriske senter. Dagen før jeg skulle snakke med en uteforstående psykolog fikk de det plutselig veldig travelt med å overføre meg til frivillig innleggelse. Det kom jo ikke som noen overaskelse siden alle her vet at det de driver med mot meg er kriminelt. Så de prøver selvsagt å dekke over sine handlinger så godt de kan. Jeg har ikke skrevet under på noe som helst. Men så gjelder jo ikke vanlige lover og regler for meg. Kun straffeloven.

Jeg var på Stange for å se på huset mitt og mens jeg var der døde plutselig pc’en min uten noen god grunn. Den var helt ok. Jeg lukket igjen lokket og når jeg åpnet det igjen var den død. Jeg fikk hjelp av en på Løbakk som kikket på den. Men den var og ble død. Så plutselig i går kveld startet den igjen. Etter å ha vært død i nesten to døgn. Dette forteller meg at de hadde gjort noe for å sette den midlertidig ut av spill. Det samme skjedde med min nye smarttelefon. Jeg våknet og fant den død med knust glass. Disse elektroniske støtene eller hva jeg skal kalle det knuser av og til glass. Den virket igjen etter noen timer.
Utstyret man treneger for å sette elektronikk ut av spill kan alle skaffe seg enkelt på nett.

Jeg skulle også vært i Skjåk nå i påsken for å hente sakene mine. Det ble heller ikke noe av. Er de redd jeg skal forlate landet?

Jeg har vasketid, dvs at jeg har tre timer til å bruke vaskemaskinen fra kl 12 på fredager. Den er alltid opptatt når det er min tur. Det har ikke hendt en gang på nesten tre måneder at den har vært ledig. Men om jeg spør om å få bruke den utenom min tur, må det alltid sjekkes med den som har vasketid da.Hva er vitsen med disse vasketidene når jeg allikevel aldri får vasket klær når jeg skal?

Svaret er veldig enkelt. Det er fordi alle som er her vet at jeg skal behandles på en spesiell måte. Jeg skal finne hull i klær, jeg skal skjønne at de har rotet i sakene mine, og vaskemaskinen skal alltid være opptatt når jeg står der med armene fulle av klesvask. Nå vet jeg jo at den alltid er opptatt, så jeg har sluttet å bære klesvasken inn der. Jeg bare spør om den er opptatt, selv om jeg vet svaret.

Nå har jeg funnet en blogg fra 2010. Den er skrevet av en kunnskapsrik mann som opplevde og muligens opplever det samme som meg. Han rømte landet for ikke å bli drept. Men han etterlot seg eller skrev mens han var i utlandet bloggen: psykiaterpolitiskdrap. Dette er en kilde til mye informasjon om dette som skjer med uskyldige nordmenn.

Jeg kommer til å lese denne bloggen nøye og vidreformidle noe av denne kunnskapen. Ellers vil jeg oppfordre folk til å lese den selv. Det er på tide at nordmenn våkner opp og skjønner at det er lenge siden Norge var en rettsat om det noen gang har vært slik. Det finnes tusenvis av nordmenn i min situasjon. Og jeg har et håp om å overleve lenge nok til at mange nok skjønner hva som skjer med dem eller deres nærmeste

Norge kaller seg en sivilisert rettstat og et demokrati. Når ble den norske befolkningen spurt om de var interessert å bli forsket på og drept på denne grusomme måten? Jeg har iallfall ikke gitt mitt samtykke til at disse syke menneskene skal forske på meg. Med traumebasert mind control osv.

Når man blir femti har man ikke lenger noen verdi for disse perverse psykopatene. Delvis fordi seksuell adferdsforskning er en del av det. Så da får kriminelle grupper lov til å drepe deg og få utbetalt livsforsikringer som er tegnet i ditt navn.

Er det sånn vi vil ha det?

Som ventet var det et stort oppbud av disse galningene som tjener penger på medmenneskers smerte, sorg og savn. Jeg tok med meg en sekk med alt jeg vil ha i fred. Blant annet PCen min. Den har jeg akkurat fått ordnet med så den var god som ny. Den virket utmerket da jeg skrev forrige innlegg tidligere i dag. Da jeg tok den ut av sekken igjen før å bruke den var den helt død. Jeg trodde den var strømtom og satte i laderen. Men den er fortsatt helt død. Jeg har begynt å forske på det jeg er sikker på at jeg selv skulle bli utsatt for. Nemlig at de tenkte å filme drapet på meg før å selge filmen til Tyskland. Jeg hadde funnet en del informasjon om dette og lastet ned en film som beviser at dette skjer. Denne filmen kan sjekkes ut på bestgore. com. Jeg skulle voldtas og drepes på et slikt snuff-party i Oslo sommeren 2015. Jeg unnslapp denne skjebnen med et nødskrik. Og jeg takker Gud for at jeg lever og kan fortelle denne forferdelige historien. Folk fra flere nasjoner kom til Oslo før å være med på dette. De snakket om å torturere meg og drepe meg som et dyr. Sånn ble det ikke. Og nå skal folk få vite hva disse “vellykkede” menneskene driver med i det skjulte. Hvor gal verden egentlig er. Disse arrogante satanistiske åndemanerne kalte meg en Diva og de var stolte over å eie meg. Men Gud seirer over denne ondskapen. Kjærligheten er størst av alt.
Jeg har også vært på den vanlige handleturen med klientellet her og vil som jeg pleier offentliggjøre navn på noen av de som driver med dette her i landet. Så får vi se da, hvor lang tid som går før de nøytraliserer denne telefonen slik de nå har gjort med PCen.

Noen av dagens stolte “nettverks-undermålere”:

FT 46511 Mazda Eier: Marit Helen Hauge, Åmot
FT 48451 BMW Eier: Sparebank 1, FINANS ØSTLANDET AS, Hamar
HB 92444 Ukjent regnr
LJ 43146 Suzuki Eier: Lene Svendsen, Hamar
FT 50955 Volvo Eier: Terje Tørrisen, Stangeó

Jeg har ikke vært hjemme i huset mitt på over et år. Siden denne gangstalking-historien begynte i 2014 har jeg nesten ikke vært inne der. Hver gang jeg har vært der har jeg funnet ut at de har vært der mens jeg var borte. Hærverk og lapper som ligger igjen til meg. jeg regner med å finne sånne ting nå også.

Jeg regner også med et stort oppbud av stalkere ute på veien og rundt huset. Det er viktig at jeg skal føle meg skamfull og elendig. Det ser jo ikke ut der etter alle disse ødeleggelsene som disse menneskene står bak.

Jeg får skyss av en av de ansatte her på Løbakk. Jeg vet ikke om jeg klarer å komme inn der. Jeg har ingen nøkkel. Den ligger igjen i Skjåk og den får jeg ikke tak i. Den andre nøkkelen lot jeg min bror få låne for å dra dit i fjor vinter.

Han sier han har levert den fra seg igjen, men det stemmer ikke. Alt for at det skal bli så vanskelig som mulig for meg. Jeg gruer meg til å komme til Stange. På lensmannskontoret fikk jeg jo bekreftet at til og med kommunen deltok på dette. Politiet ønsket meg lykke til.

Egentlig har jeg mest lyst  til å bare sove. Sove til det hele er over. Men jeg har jo lest at dette skal jeg måtte leve med resten av livet. Det stemmer med hva jeg vet også. Jeg må leve med innbrudd, hærverk, overvåking og trakassering. En av stalkerene sa tilogmed at det ikke spiller noen rolle hva jeg kan bevise. Det er jo det jeg erfarer også.

Hver gang jeg har kontaktet politiet for å få hjelp med denne situasjonen har det endt med forsøk på å tvangsinnlegge meg. Nå har de prøvd det også. Og resultatet er at jeg slipper ut igjen uten diagnoser og med utalelse fra en utenforstående psykolog som sier at det ser ut som et bestillingsverk.

Og jeg skal slippes ut igjen til det samme helvetet på jord. En tilværelse med mobbing overalt hvor jeg er. Og jeg skal leve i en virkelighet hvor det er “fellingstillatelse” på meg. En av dem kalte det det. “Fellingstillatelse”

Jeg lurer på om det hjelper å skifte navn, i forhold til disse livsforsikringene? Jeg aner ikke. Jeg vet bare at livskvaliteten er heller dårlig når man må leve slik. Men så er jo også målet at jeg ikke skal orke mer og ta livet mitt. Det kommer aldri til å skje.

Det er blitt 22 mars og jeg driver å planlegger hvordan jeg skal prøve å leve videre i dette marerittet. Jeg snakket med lensmannen i går. Sendte en mail og skrev at jeg ønsket å snakke om huset og at da kunne han vel snakke med meg.

Det gjorde han. Men han fortalte at naboen der, en nabo på den andre siden av veien. En nabo som flyttet inn der for å delta i denne viktige aksjonen mot meg. Det forstår jeg nå. Han hadde klaget på noen trær på min eiendom.’

Det er noe eget ved disse personene som deltar på dette. De er veike, slappe mennesker uten ryggrad. Når man har studert dem slik jeg har gjort ser man denne sammenhengen. Dette er feige mennesker. De tror antagelig at de gjør en viktig jobb med all den hauløse terroren og alt dette uforståelige hatet.

En av dem fortalte meg at mange deltok av ren missunnelse. At de ser på dette som den nye “bli rik fort”-metoden. Mange av dem ser ut som psykisk utviklingshemmede. Og mange av dem er psykisk utviklingshemmede som blir brukt av dette gjennområtne “nettverket”. De går ikke av veien for noe og bruker til og med sine egne barn. Jeg har lurt på hvorfor de vil fjerne alle som er villige til å stå for noe, for å erstatte dem med disse slappe feigingene.

Jeg må jo leve uten menneskerettigheter, uten rettsvern, uten støtte fra familien. Samtidig som jeg må passe meg så jeg ikke plutselig befinner meg i et hjørne så de får tak i meg. Da dreper de meg for penger. Dette kan jeg bevise.

Det er rart å snakke med politiet uten at de tilbyr seg å hjelpe meg med denne horroren som ødelegger livet mitt på alle tenkelige måter.

Dette er som Tyskland i 1939. Og jeg har av og til lurt på om disse menneskene blir brukt som nyttige idioter. Slik at når de har drept alle som ville stått på barrikadene og kjempet for rettferdighet. Da bærer det rett til de nye konsentrasjonsleirene med de som har gjort møkkajobben.

Det er tross alt ikke så lenge siden sist dette hendte i Europa. Og etter annen verdenskrig ble jo Mengele og hans likemenn skipet over til USA i det som het Operation Paperclip. Disse nazi- forskerne fikk der boltre seg i amerikanske dollar og ble USA’s ledende forskere på mange plan. Særlig innen psykologi, mind control og slikt.

Det finnes de som hevder at Nazistene ikke tapte annen verdenskrig. De flyttet bare over til USA og fortsatte uforstyrret på vei mot det samme målet.

Nå lever vi et overvåkningssamfunn som er helt uhørt. Og flere og flere uskyldige mennesker blir utsatt for dette regimet som kalles Gang Stalking and Electronic Harassment. De som leser dette burde google det og se hva de finner på engelsk.

Det er viktig at folk våkner og innser at illusjonen om Norge er nettopp det. En illusjon. Dette skal legges lokk på ved hjelp av alle tilgjengelige midler. Knebling av pressen og enkeltmennesker. Trusler og lovnad om belønning. Det er vanlig at advokater mister sin bevilgning om de rører sånne saker som myndighetene ønsker å holde skjult.

For dem som synes det kunne vært interessant å se gjennom propaganda-tåken som blir skapt av NRK, TV2 og alle vanlige nyhetsformidlere vil jeg anbefale en rekke gode artikler fra det norske Nyhetsspeilet. De har i årevis våget å gå mot strømmen for å opplyse nordmenn om hva som egentlig skjer i vårt lille land. Hvordan politikerne har solgt oss ut for lenge siden og hvordan det lyves om det meste fra offisielt hold. Her er et knippe artikler for de som ønsker å se verden som den er:

22. juli avslørt

http://http://www.nyhetsspeilet.no/2016/03/stopp-depopulasjon-ved-hjelp-av-vaksiner-og-chemtrails/http://http://www.nyhetsspeilet.no/2016/02/alvorlig-gang-stalking-i-norge-et-vitnesbyrd/http://http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/journalister-maktens-sprellemenn/

Støttegruppen min har nådd hundre medlemmer. Det er ikke allverden, men den er ikke så gammel heller. Det går den rette veien og stadig flere må ta inn over seg hvordan noen er ulovlig dømt til livet som offer for gang stalking og elektronisk tortur i Norge.

Vi har ikke privatliv eller rett til venner og familie. Gang stalkerne ødelegger alt som er godt og positivt i ens liv. Da jeg begynte å skrive denne bloggen var det i et desperat førsøk på å overleve. Tanken var at hvis jeg skrev om det ville de ikke tørre å bare kidnappe meg og drepe meg som de hadde tenkt.

De likte bloggen såpass dårlig at de bare tvanginnla meg rett og slett. Uten noe annet å støtte seg på enn at jeg hadde skrevet blogg og lagt lapper på noen av gang stalkernes biler. Det måtte jo gå galt.

Det er det dummeste de så langt har gjort for det var jo etter dette at bloggen plutselig lå på sjuendeplass på topplisten. Det ble publisert en artikkel i Nyhetsspeilet og jeg fikk min egen støttegruppe på Facebook.

De har vridd seg som åler de seneste ukene. De vet at det de gjør er kriminelt og prøver nå å redde sitt eget skinn. Samtidig ønsker de å bare sende meg ut til den samme menneskejakten som har gjort meg til flyktning i mitt eget land. De burde skamme seg. Men det gjør de selvsagt ikke. Disse menneskene har en god bi-inntekt på denne ødeleggelsen av normale, friske uskyldige mennesker. Og noen tjener rått på vår død siden de får lov til å tegne livsforsikringer på oss.

En av de som jeg har opptak av at snakker om å drepe meg synes nok egentlig ikke at jeg fortjener dette. Han har fortalt meg hvor jeg skal lete etter forsikringene.

Nå er det snart lunsj her på Løbakk. Jeg har holdt meg inne på rommet mitt bortsett fra en kort tur ut for å røyke. Jeg tar opp lydopptak med telefonen hver gang jeg er ute av rommet. Jeg er så lei av å aldri få ha noe i fred. De har gått i feller jeg har lagt opp flere ganger. Så jeg vet med sikkerhet at de har vært herinne og klådd på pc’en min. Dette må jeg finne meg i uansett om jeg er hjemme, borte, på krisesenter eller institusjon. Jeg har ingen rett til privatliv. Jeg håper at det å overvåke dem skal hjelpe litt. Jeg er så lei av å finne klær og andre ting med små huller og skader som ikke var der i går, for å si det på den måten.

Mobbingen fortsetter som den har gjort hele tiden. Jeg håper dette en dag når overskriftene i vanlig media slik at livet til uskyldig dømte nordmenn kan reddes.