Løbakk psykiatriske senter
Jeg er fortsatt på Løbakk psykiatriske senter. Dagen før jeg skulle snakke med en uteforstående psykolog fikk de det plutselig veldig travelt med å overføre meg til frivillig innleggelse. Det kom jo ikke som noen overaskelse siden alle her vet at det de driver med mot meg er kriminelt. Så de prøver selvsagt å dekke over sine handlinger så godt de kan. Jeg har ikke skrevet under på noe som helst. Men så gjelder jo ikke vanlige lover og regler for meg. Kun straffeloven.
Jeg var på Stange for å se på huset mitt og mens jeg var der døde plutselig pc’en min uten noen god grunn. Den var helt ok. Jeg lukket igjen lokket og når jeg åpnet det igjen var den død. Jeg fikk hjelp av en på Løbakk som kikket på den. Men den var og ble død. Så plutselig i går kveld startet den igjen. Etter å ha vært død i nesten to døgn. Dette forteller meg at de hadde gjort noe for å sette den midlertidig ut av spill. Det samme skjedde med min nye smarttelefon. Jeg våknet og fant den død med knust glass. Disse elektroniske støtene eller hva jeg skal kalle det knuser av og til glass. Den virket igjen etter noen timer.
Utstyret man treneger for å sette elektronikk ut av spill kan alle skaffe seg enkelt på nett.
Jeg skulle også vært i Skjåk nå i påsken for å hente sakene mine. Det ble heller ikke noe av. Er de redd jeg skal forlate landet?
Jeg har vasketid, dvs at jeg har tre timer til å bruke vaskemaskinen fra kl 12 på fredager. Den er alltid opptatt når det er min tur. Det har ikke hendt en gang på nesten tre måneder at den har vært ledig. Men om jeg spør om å få bruke den utenom min tur, må det alltid sjekkes med den som har vasketid da.Hva er vitsen med disse vasketidene når jeg allikevel aldri får vasket klær når jeg skal?
Svaret er veldig enkelt. Det er fordi alle som er her vet at jeg skal behandles på en spesiell måte. Jeg skal finne hull i klær, jeg skal skjønne at de har rotet i sakene mine, og vaskemaskinen skal alltid være opptatt når jeg står der med armene fulle av klesvask. Nå vet jeg jo at den alltid er opptatt, så jeg har sluttet å bære klesvasken inn der. Jeg bare spør om den er opptatt, selv om jeg vet svaret.
Nå har jeg funnet en blogg fra 2010. Den er skrevet av en kunnskapsrik mann som opplevde og muligens opplever det samme som meg. Han rømte landet for ikke å bli drept. Men han etterlot seg eller skrev mens han var i utlandet bloggen: psykiaterpolitiskdrap. Dette er en kilde til mye informasjon om dette som skjer med uskyldige nordmenn.
Jeg kommer til å lese denne bloggen nøye og vidreformidle noe av denne kunnskapen. Ellers vil jeg oppfordre folk til å lese den selv. Det er på tide at nordmenn våkner opp og skjønner at det er lenge siden Norge var en rettsat om det noen gang har vært slik. Det finnes tusenvis av nordmenn i min situasjon. Og jeg har et håp om å overleve lenge nok til at mange nok skjønner hva som skjer med dem eller deres nærmeste
Norge kaller seg en sivilisert rettstat og et demokrati. Når ble den norske befolkningen spurt om de var interessert å bli forsket på og drept på denne grusomme måten? Jeg har iallfall ikke gitt mitt samtykke til at disse syke menneskene skal forske på meg. Med traumebasert mind control osv.
Når man blir femti har man ikke lenger noen verdi for disse perverse psykopatene. Delvis fordi seksuell adferdsforskning er en del av det. Så da får kriminelle grupper lov til å drepe deg og få utbetalt livsforsikringer som er tegnet i ditt navn.
Er det sånn vi vil ha det?
