Gang Stalking i Norge

Jeg er fortsatt på Løbakk psykiatriske senter. Mest fordi jeg ikke har noe å komme tilbake til etter at mobben laget vannlekkasje i huset mitt som har gjort det ubeboelig pga mugg. Det er ingen andre enn min yngste datter som tikbyr seg å hjelpe meg.
Sammen har vi ryddet ut ting som er ødelagt av mugg og revet panelet av kjellerveggen. Jeg må ha permisjon for å dra dit. Og det synes klart for meg at personalet her på Løbakk ser det som sin oppgave å sørge for å trenere som best de kan.
I går var jeg på Braset, en hytte som sykehuset eier. Den ligger avsides i Vangsåsen. Jeg har vært der noen ganger og har hele tiden hatt en følelse av at de har tenkt å prøve å “ta” meg mens jeg er der. Langt fra folk. I går var det bare jeg som var med. Jeg ante uråd når jeg skjønte at jeg var den eneste som skulle bli med. Turer pleier å bli avlyst om det bare er en person som ønsker å dra.
Jeg ble allikevel med fordi jeg hadde lyst til å skyte litt med buen min. Da vi kom fram viste det seg at nøklene lå igjen på Løbakk, så vi snudde for å hente dem.
Som vanlig var det mange gang stalkere som hadde funnet veien dit en søndag formiddag. Jeg kjenner dem godt igjen. De lufter hunder og jogger og sykler og later som om de er ute på en normal tur. Jeg opplever aldri å få fred fra dem. Samme hvor langt til skogs jeg drar.Da vi kom tilbake for annen gang sto det en kassebil der.
Jeg kjente at jeg fikk lyst til å bare snu, men ble med bort til hytten for å skyte på blink.
Og der i hytten var det tre sterke menn menn som så ut som om de ikke var ukjente med å slåss. Du ser det på dem. De så ut som om de kunne være voldelige.
Den ene hadde headset av den typen jeg har sett så mange ganger før på disse psykopatene. Jeg stoler på intuisjonen min. Og den har fortalt meg at disse turene til Braset kommer til å ende galt.
Jeg vet ikke om de bare skulle skremme meg i går, men jeg blir aldri med tilbake dit alene.
Jeg sa til han som kjørte meg at jeg ikke likte denne situasjonen. At den lignet for mye på alle de situasjonene jeg har vært oppi hvor målet har vært å fange meg levende. Jeg har lydopptak av hvordan folk har snakket om dette når jeg forlater rommet. Og de prøver nå så godt de kan her på Løbakk å holde meg vekk fra pc’en slik at jeg ikke skal få fortalt om hva som skjer. Jeg ber Gud om hjelp til å få sannheten ut, slik at uskyldige nordmenns liv kan reddes.