Bloggnorge.com // Gang Stalking i Norge
Start blogg

Gang Stalking i Norge

Just another target

Arkiv for: July, 2016

Gang stalking, ulovlig overvåkning, ødeleggelse av familier og sadistisk tortur av uskyldige mennesker

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Sunday 10. July , 2016 kl. 20:32

Ny mail til lensmann Ringnes i Stange 10.07.16

Hei Nils,

Jeg vil nok en gang fortelle hvordan det føles å måtte leve som et offer for disse grusomhetene. For denne organiserte kriminaliteten som har tatt nakkegrep på oss alle.

Det må være forferdelig for de av dere i politiet som fortsatt tror på rettferdighet og godhet å måtte delta i ødeleggelse av og drap på de uskyldige ofrene for denne ondskap satt i system.

Jeg er så glad for at jeg ikke sitter i en situasjon hvor jeg kan trues eller kjøpes til å gjøre dette mot medmennesker.
Jeg gråter hver eneste dag. Mest gråter jeg for ungene mine. De har måttet betale prisen for at Iver Rødseth og Thomas Stårvik skal få sin etterlengtede hevn over meg. Pluss en god slump med penger som er knyttet til livsforsikringer tegnet i mitt navn.
Jeg husker da dette startet for seksten år siden. Jeg husker den støtten jeg fikk fra deg. Den gangen kunne jeg anmelde karakterdrap og spredning av løgn.Det fantes lover mot sånt.

Nå alle disse årene med karakterdrap og hets senere, er jeg den eneste som skal straffes.
Og ingen bryr seg. Ingen tør å stille seg på min side i kampen for menneskerettigheter og rettferdighet.
Ingen advokat, ingen lege, ingen politibetjent eller privat etterforsker i dette landet tør å stille seg på de uskyldige ofrenes side.
I det siste har jeg tenkt mye på hvem eller hva jeg kunne vært hvis det ikke hadde var slik at alt mitt skal ødelegges. Hvis jeg kunne brukt kreftene mine til noe annet enn å overleve alle disse bakholdsangrepene og torturen jeg må leve med.

Jeg har ingen venner eller familie igjen. De har blitt truet eller kjøpt til å holde seg unna meg. Og de er lydige alle sammen. Broren min syntes nok litt synd på meg for han fortalte at det ble “represalier” for de som våget å være min venn.
Heldigvis har jeg funnet hundrevis av mennesker i samme situasjon. Vi finner hverandre i forskjellige Facebook-grupper som tar opp denne virkeligheten.

Jeg har funnet ut at vi har noen ting felles. For det første er vi uskyldige mennesker. Vi er hjelpsomme, ikke-voldelige og vi har høy moral. De fleste av oss, om ikke alle tror at det finnes en Gud.

Vi opplever alle den samme smerten. Først blir vi utsatt for denne totale torturen, stigmatiseringen og all denne fryktelige kriminaliteten. Og som om ikke det skulle være nok, prøver samfunnet å stemple oss som psykisk syke når vi prøver å søke hjelp med alle innbruddene, hærverket, trakasseringen og torturen. Som forøvrig aldri tar noen pause. Vi sparkes når vi allerede ligger nede. Av mennesker som man ville tro er ansatt for å hjelpe.
Det er blitt meg fortalt at jeg er noen de bruker å øve på. Det forklarer hvorfor jeg aldri har hørt eller lest om noe tilfelle verre enn mitt eget.
Og jeg skjønner at jeg er øvelsesobjekt denne sommeren også.

Jeg må tenke smart hvis vil levende ut fra dette sykehuset. Og det vil jeg. Den elektroniske (mikrobølgevåpen) torturen har vært helt jævlig nå siden starten av juli. Jeg har laget meg beskyttelse til indre organer og hode. Det hjelper faktisk.
Jeg har også en EMP (elektromagnetisk puls) måler. At jeg forstår og bruker disse tingene holder meg i live.

Jeg har hatt mye bevismateriale. Men siden dette strengt tatt er ulovlig å gjøre mot folk, blir bevisene jevnlig borte fra pc og andre lagringsplasser. De viser ikke stolt fram hvem de er. De liker ikke beviser.

De kriminelle har tilogmed fortalt meg mye om hva de driver med. Blant annet at de kan gjøre hva de vil med meg og mine eiendeler. Bare de ikke blir tatt. Og tatt blir de ikke fordi de har beskyttelse fra politiet….(politiet har plantet ting på meg og kun vært opptatt av å få meg lagt inn og medisinert..).

Denne stategien kan ikke lenger brukes. Det jeg har igjen av bevis taler sitt klare språk. Noe er alvorlig galt. Og selv om dette “programmet” jeg er offer for er tuftet på løgn og overgrep fra det offentlige, må det vel finnes en grense der også. I hvor langt dere er villige til å gå i å dumme dere ut.

Jeg har finske aner. Jeg vet ikke om det har noen betydning for å sette meg på denne dødslisten. Jeg vet bare at dette er min vinterkrig, og jeg har ikke tenkt å tape.

Jeg har tapt alt som betydde noe for meg. Jeg har ikke noe liv å komme tilbake til. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Den tiden jeg har igjen, om den blir lang eller kort skal brukes til å kjempe for at sannheten om disse grusomme handlingene, gjort mot egne landsmenn i fredstid kommer på bordet. Det finnes ingen større skam enn dette.

Og jeg vil at mine barn en dag skal forstå hva som skjedde med meg og hundrevis, kanskje tusenvis av andre uskyldige nordmenn. Slik at jeg da kan få oppreisning fra disse skamløse påstandene om at jeg har vært en dårlig mor. Jeg har fått høre fra mine barn at de er blitt fortalt at de har det bedre uten meg. De har hørt dette så mye at er tror det er sant nå som de har glemt hvilken sammensveiset liten familie vi var. Alt skal jo ødelegges i ofrenes liv. Ingenting er hellig.

Jeg kommer som sagt til å fortsette kampen for menneskerettighetene “samfunnet” av kriminelle sadister har tatt fra oss uskyldige ofre. Jeg har som dere vet en underskriftskampanje gående. Jeg hadde ikke så stor tro på den i utgangspunktet. Lenge hadde den bare min egen underskrift. Nå nærmer det seg to hundre underskrifter. Det er flere nye hver eneste dag. Den skal leveres til menneskeretts-domstolen med krav om å etterforske og forby disse åpenbart kriminelle handlingene. De er jo allerede forbudt selvsagt. De bryter absolutt alle menneskerettighetene og er en skam for alle land som deltar. Jeg håper å kunne levere to tusen underskrifter.

Jeg skjønner også at det ikke er meningen at jeg skal komme meg herfra i live. Det skal jeg. Gang stalkerne og de andre her på Løbakk gjør sitt beste i å gå “nettverkets” ærend. Jeg har lenge forstått at hver ny “pasient” er spesielt utvalgt for å trakassere eller overvåke meg. Disse idiotene som legger opp løpet ser ikke ut til å ha evne til nytenking, så de gjør det samme om og om igjen. Og venter et annet resultat. Det er selve definisjonen på galskap.

Jeg kan bevise at jeg er ulovlig overvåket. De borrer små hull i telefoner og annet. I følge den siste “pasienten” her (en fyr med bakgrunn fra militær etteretning…sic..) dreier det seg om mikrofoner. Dette vil jeg selvsagt anmelde hvis jeg overlever til 19 juli.

Jeg har etterhvert en temmelig utrolig historie å fortelle om hvordan noen må leve i dagens samfunn. Jeg kommer ikke til å bli tatt i løgn siden jeg holder meg til sannheten. Løgner, bakvaskelse, korrupsjon og mangel på respekt for mine menneskerettigheter regner jeg med at vil fortsette. Jeg regner vel heller egentlig ikke med at politiet, som sitter i denne dritten opp til skjortekragen kommer til å etterforske dette.

Men jeg får fortalt historien og før eller senere kommer den på bordet. Og da må noen svare for hvorfor ingenting ble gjort for å hjelpe oss.

Jeg gråter for barna til disse sadistene også. Disse barna som er med far og mor og deltar i denne hjerteløse behandlingen av medmennesker.

Jeg vil oppfordre de gode kreftene innad i politiet (jeg klarer ikke å tro at de ikke finnes) til å gå i seg selv og finne svar på om det er dette de ønsker at deres barn eller barnebarn skal vokse opp med som norm. At utvalgte kriminelle skal få torturere sine medmennesker til døde for å tjene penger.

Jeg kopierer til slutt et gripende innlegg fra en av mine nye venner. Det forteller hvordan dette føles for oss som er ofrene. Og det han skriver er så sant så sant:

I realize…it wasn’t just the gang stalkers…it wasn’t just them…it was all of society that did this to us…sure the stalking was directly damaging…but society caused and added more damage both directly AND indirectly..

..people are still animals..

..in the dark ages they would have burned us alive to entertain themselves…and women and children would come to the show and gather to atch and laugh and enjoy the death and the suffering that people like us endured …now they are just more …they try to be more …more sophisticated …less animal ..

..they are trying to prove that they are …..that they are more ….that they are more than animals ……they raise families …they will raise their children to gang stalk and sharpen their deadly claws on other human beings in the future too …but they are animals ..they are animals no matter how sophisticated ..

..ALL OF SOCIETY participating ..knowingly …or otherwise ..

…I walk the street in agony now that I was damaged not just by the stalkers …but by the medical system and the pharmaceutical industry …

…and I see the children playing …and I feel like a prisoner in Auschwitz ….while I cling on to life and I am childless and damaged, their children are playing …

..the children of the guards and the SS officers are playing in peace …and all the expensive SUVs and cars on the driveway and the perfectly trimmed lawns ..

..and just over the fence people like me experience DEATH ON THIS PLANET indiscriminatly and terror and the devil’s worse evils ..

..and their children are playing ..

..just careless ..

..not knowing that their mothers and fathers have participated in the most cruel and most diabolical actions in human history …

….a little girl waved hi to me ….and I ignored her ….and she went on to run the lenght of the back yard that she was playing in and kept trying to say hi to me as I made my way back to my prison …”hi sir ….I said hi …exuse me sir” ..

..and I kept on ignoring her …And after I turned the corner she stopped ….and a part of me wanted to cry ….to cry for I even see their children as the enemy now …to cry for the misery I have to experience every day ….to cry for the family and children I will never have ….to cry for that little girl …for I can not say hi to her now because I have seen her world ….and I know what she will possibly become when she grows up …how even she might ostracize and imprison us and show cruelty and methodical prejudice …

…I wanted to cry because what was done to me now has taken what little faiht I had on MOST if not ALL of society ..

THEY ALL DID IT TO US !!!!!!

IT WASN’T JUST THE STALKERS !!!

AND IF THERE IS ANY HUMANITY LEFT IN THEM………IF THERE EVER WAS…….THEY WILL ALL GO WAY …WAAAAY OUT OF THEIR AY TO RESTORE US AND PUT US BACK TOGETHER AGAIN !!!!

but I know it ….and you probably know it too ….that very few people care ….and even fewer will do anything to give us back our lives
society is at fault here …not just the gang stalkers

I will prepare for the end

Armageddon has happened already …we are not dead …not just us …they will die too …and everythinng that is precious to them will go with it too …one way …or another …we were human beings too …we were someone’s children too ….they forgot that and went on to destroy our dreams and our lives ….not caring ….not realizing ….all of society participated

Mvh
Anne Ødegård

Annonser

Sommertrening for gang stalkere

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Tuesday 5. July , 2016 kl. 10:12

Dette helvetet startet for meg i år 2000. Men siden våren 2014 har de brukt meg som sommertrening for stalkere som deltar på sommerskolen deres. Dette foregår sikkert flere steder i landet.
Jeg kan nå bekrefte at årets treningsleir er i gang. Jeg befinner meg på Løbakk psykiatriske senter på Ingeberg utenfor Hamar. De sisye dagene har den elektroniske terroren vært heftig. De koker hodet mitt og beina mine. Jeg forsøker å beskytte hodet om natten med aluminiumsfolie med tape på begge sider. Denne beskyttelsen hjelper litt, men jeg er for det meste svimmel og orker nestren ikke å gjøre noenting.
Jeg har vondt i hodet og i beina. Sadistene gjør sitt beste for å gjøre livet mitt til et helvete.
Jeg har hatt vondt i det venstre kneet i lang tid. Noen ganger så vondt at jeg ikke har klart å sove. Så jeg laget meg en beskyttelse av nevnte materialer og tapet rundt kneet. Dagen etter var smerten borte. Som hevn har de gitt meg vondt i muskulaturen i begge beina istedet. Jreg kan jo ikke dekke meg helt med beskyttelsen pga at jeg er her på et “sykehus”.
En mann jeg snakket med sa at han hadde fått høre at det ikke egentlig er et sykehus, men et sted de skal oppbevare meg.
Dette stemmer godt med hva jeg opplever her.
Og nå er det om å gjøre å få meg ut herfra. Antagelig pga sommer-treningen…Sic..

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.