Gang Stalking i Norge

Det er blitt 1 august. Jeg er fortsatt på Løbakk psykiatriske senter. For en uke siden var jeg hos politiet på Stange og leverte anmeldelse på disse som skal drepe meg for forsikringspenger. Etter dette har stalkingen tatt helt av. De skal på alle tenkelige måter vise meg at jeg ikke skal komme noen vei med dette.

Særlig har Løbakk psykiatriske senter vist hva de står for den siste uken. I dag fant jeg nok et hull i en trøye som var hel i går. Og alle ansatte og pasienter gjør “jobben” sin så godt de kan. Jeg skjønner at målet er å få meg til å eksplodere.

Det jobbes hardt på alle plan her nå for å få meg til å “snappe”. De kommer ikke til å klare det:)

Det de driver med er bare alt for tydelig når man har satt seg inn i hva dette handler om. Og det har jeg gjort.

I morgen skal jeg i et møte med autoriteten her på bruket, psykologen. Jeg har noen spørmål som jeg skal stille. Jeg eier ikke respekt for såkalte autoriteter når de åpenbart deltar på disse aksjonene mot uskyldige mennesker. Eller i det minste vet at det skjer uten å gjøre noe for å hjelpe disse stakkars ofrene.

Det er tydelig for meg at Løbakk nå har fått hovedansvaret for å sørge for at jeg blir høvelig trakassert etter disse galningenes standard.

1. Jeg er den eneste “pasienten” her med etternavn på døra til rommet mitt. Dette har de riktignok fjernet etter et halvt år etter at jeg klaget flere ganger.
2. Jeg er den eneste med vasketid kun en gang pr uke, og de sørger for at vaskemaskinen er opptatt når det er min tur.
3. Jeg finner stadig hull i klær som var hele. Hva er oddsen for at mine trøyer får hull av samme slag til stadighet?
4. Etter at jeg hadde vært her i flere måneder fikk de det for seg at de skulle begynne å måle blodtrykket. Dette fikk jeg høre at var vanlig rutine. Jeg fikk også høre at de ikke noterte resultatet. Hvorfor måle det da? Jeg sa at jeg også var interessert i å vite hvordan jeg reagerte på den elektroniske torturen. Blodtrykket skulle måles hver måned, men etter to ganger var det slutt på denne “rutinen”. De har ikke målt det siden. Jeg har alltid hatt blodtrykk som en ungdom, men når de målte det her var det for høyt for første gang i mitt liv. Jeg kommenterte dette. Jeg vet også at det er slike opplysninger de utenlandske selskapene som selger disse kriminelle forsikringene ønsker å få i forbindelse med forsikringen(e).
5. Alle de andre pasientene ser ut til å ha tilknytning til Stange (mitt hjemsted). Hva er oddsene for det mon tro?
6. Jeg har opplevd at andre “pasienter” forsnakker seg og vet hva som står i journalen min. Det er en skam at folk som er ansatt som omsorgsarbeidere deltar på tortur av uskyldige mennesker på denne måten.

Jeg har ingen annen beskyttelse mot denne galskapen enn å skrive om det. Disse psykopatene som til og med lærer opp ungene sine til å delta på dette, de kommer en dag til å gå inn i historien som moderne nazister. Etterkommerne deres kommer til å skamme seg over å være i slekt med dem. Sannheten kommer alltid fram, før eller siden…