Dagbok fra “ferien”
Tar toget til Otta. mange kjente stalkere å se. Og en helt spesielt stor mengde problemer med det meste. Lurer på om de har tenkt å forsøke å drepe meg på denne turen også. Etter å ha hørt på de siste lydopptakene fra Sandaker er jeg egentlig helt sjokkert. Jeg tror ikke noen får ha noe med meg å gjøre hvis de ikke vil mobbe eller plage meg på en eller annen måte. Det er en gåte for meg hva som kan få så mange mennesker som ikke engang kjenner meg til å bruke så mye tid på å ødelegge live mitt fullstendig.
Hva er det som driver dem, dag etter dag? Er det trusler, eller kanskje løfte om økonomisk gevinst. Jeg har flyktet fra drapsforsøk til drapsforsøk i over et og et halvt år. og siden det ikke finnes noen brukbar informasjon om dette på norsk, vil jeg i alle fall fortelle om mine daglige opplevelsermed dette syke fenomenet.
Jeg har så vidt jeg vet aldrdri gjort noen noe vondt. I alle fall ingen ting som skulle kunne iverksette den totale ødeleggelsen av livet mitt, og for ungene mine. Jeg var engang en ressurssterk enslig kvinne med tre barn og et utmerket liv.
Fra den ene dagen til den andre var jeg blitt som spedalsk. Ikke engang min egen familie viste noen interessee. etter at jeg begynte å forske på dettte temaet i fjor har jeg funnet ut at det eksisterer i alle andre land enn Norge.
Jeg sitter med lydopptak som beviserdetjeg sier, og den eneste hjelpen jeg kan få er en enveisbilett inn i psykiatri og tvangsmedisinering. Jeg har enda ikke møtt et menneske som vil innrømme at detteskjer. Også i Norge.
Jeg vil minne om at det er en stor konferanse om covert harassment iBerlin 1-2 oktober, og jeg vil be om at alle norske ofre som leser dette gjør et forsøk på å komme seg dit. Ellers er man alene i verden. I en verden der det komplette vannvidd er satt i system.
Men det er bare stalkerne og ofrene som ser at noe er galt. Hele systemet er lagt opp slik at det du forteller om dine opplevelser til forveksling ligner diagnosen psykotisk. Hvem vil vel tro at de snille menneskene på den andre siden av gaten går i tog mot mobbing, for senere samme dag delta i en mobbekampanje rettet mot et som regel helt uskyldig offer.
Jeg lurer på hva de vil oppnå med all denne torturen. Jeg har hatt gleden av å få snakke med en av disse stalkerne om hvordan dette fungerer på innsiden. Han kunne fortellle meg ting ingen ville trodd var mulige om de ikke opplevde det. Om ulovlig overvåking, mobbing og gang stalking 24/7. De som blir utsatt for denne grusomme kriminaliiteten er som regel enslige kvinner. Hvis dettehandlet om å bekjempe kriminalitet ville de fleste ofrene vært menn.
Så hva er den egentlige årsaken til denne tragedien som sprer seg som en kreftsvulst i Europa og ellers i verden. Det er det samme i alle land. Nøyakttig de samme bizarre metodene for å få ofrene til å fremstå som gale. DEt er nesten helt umulig å overleve hvis du først er fanget i dette systemet.
Et engelsk etterforskningsteam infiltrerte en gruppe av disse kriminelle individene i en periode på flere år. Konklusjonen var at dette handler om livsforsikringssvindel. Og det er det eneste som kan forklare hvorfor man ikke kan komme levende ut av det.
Den dagen du finner ut at du er offer for dette er i realteten livet over. Du har aldri mer privatliv eller normale menneskerettigheter. Du har heller ikke rettsvern fordi politi, krisesentre, leger og psykiatere er instruert til ikke å hjelpe. De er pålagt å holde fast ved at det er ofrene som er psykisk syke. Dette selv om mennesker fra hele verden kan fortelle den samme grufulle historien om hvordan de har mistet alt.
Og når du har mistet hus og hjem, venner og familie., er ruinert og lever på gaten eller noens nåde, er veien til død kort. Det krever en sterk rygg å greie å stå imot all denne ondskapen du skal leve med resten av ditt liv.
Jeg forstår hvorfor så mange av dem tar livet sitt, eller ender opp som psyiatriske pasienter på livstid. Når du ikke kan snakke med noen om den smerten og fortvilelsen du opplever hver eneste dag fra du står opp til du legger deg, blir det til slutt en ulidelig byrde.
Man tror jo i begynnelsen at det finnes rettsvern og rettferdighet. Ikke for ofrene for denne kriminaliteten. De er av en eller annen grunn utpekt til leve helt uten menneskerettigheter i verdens beste land å bo i, ET land som bomber for de samme rettighetene ellers i verden.
Ellers i verden kan du også få hjelp. Det er bare annerledeslandet Norge som overhodet ikke vil vedkjenne seg denne stygge, pinlige virkeligheten det er at de behandler sine egne borgere på denne groteske måten.
