Tilbake på Sandaker
Tilbake på Sandaker er det helt krise. Jeg har ikke sovet i natt, og er ikke noe særlig rask i hodet. Men etterpå er det å følge den handicappede damen som gir meg tak over hodetdet til legevakten. Og hun ser ikke bra ut. Mulig det også bare er et spill. Jeg vet bare at jeg ikke kan stole på noen. Og jeg frykter at hun skal bli lagt inn på sykehus. Og så blir jeg alene i leiligheten hennes, og de kan terrorrisere meg lenge, lenge, lenge før de bare kommer inn og torturerer meg til døde. Så kan de endelig få denne festen og disse skitne pengene de er ute etter. I dag hørte jeg en nyhet på TV. Om drapet på Tina, og at den tiltalte hadde tilstått at de var flere. Kan det være at vi nå endelig skal sette fokus på sånne underlige drap i Norge? Jeg håper det. Men når jeg vet at det er mange såkalte høyerestående mennesker som deltar på dette, er det vel ikke noe snarlig håp om hjelp..
