Dagboknotater siden sist
Det er 19.09.15. kl er halv tolv på formiddagen, og jeg har kommet unna dagens første forsøk på å få meg i en felle. Det dukker stadig opp nye hjelpepleiere her. I dag kom en svenske som kalte seg Magnus. Han var stor og sterk og lignet ikke mye på en du vil forbinde med pleie av eldre damer. Og jeg har jo hørt at nettverket gjerne henter leiemordere fra Sverige. De er visst råere der..
Jeg nektet å hjelpe til så lenge den mannen var tilstede. Jeg gikk ut på verandaen for å røyke. Det ble ropt etter meg for å finne truser og annet. Men da jeg skulle måtte være med å løfte tilbake i rullestolen, sa jeg nei. Jeg lar meg ikke lure av disse hjerteløse mennekene som ikke vil meg noe godt i det hele tatt. Å komme tilbake hit er ensbetydende med å ha gribbene sirklende svært nær meg hele tiden. Alle disse menneskene som ikke har annet å gjøre enn å hate meg. Jeg er så fryktelig sliten. Jeg klarer ikke annet enn å gråte litt. Kjenne på hvordan det er å være så alene i verden. Så hatet av alle.. Det er nesten så jeg har dårlig samvittighet for å forsøke å overleve. Jeg ønsker så veldig å få denne hjerteskjærende historien ut til folk som ikke aner at dette foregår.