Gang Stalking i Norge

Hei!

Jeg har skrevet til deg om den fryktelige situasjonen jeg er i tidligere. Ikke bare til deg. Jeg har tryglet om hjelp hos politiet, hos advokater, hos krisesentre, hos private etterforskere hos pressen, også den alternative. Alle steder jeg har kommet på. Jeg har møtt en mur av taushet. Eller beskjed om at jeg er psykotisk og bør søke hjelp. Ved to anledninger har jeg blitt tvangfraktet til psykiatrisk undersøkelse, uten at de fant noe psykotisk ved meg.
Jeg har vært bevæpnet med kunnskap om hva jeg er utsatt for og hvorfor akkurat meg. Jeg har vært bevæpnet med bevis som ingen har ønsket å se. Historien jeg kan fortelle er hjerteskjærende og helt utrolig.
Jeg er en helt vanlig kvinne på snart femti år. Jeg var alemor til tre unger. Min eneste identitet var å være mamma. Og jeg elsket ungene mine og stillte opp for dem. Alltid.
Det var før dette nettverket gjorde det kjent for meg at de eier livet mitt og gjør hva de vil med meg og mine eiendeler. Uten at det får noen konsekvenser for dem. Det var før jeg forsto at jeg er offer for en forholdsvis ny type organisert kriminalitet som følger deg over landegrenser. Dette kan du ikke flykte fra. Og jeg har ikke funnet et eneste menneske som vil hjelpe meg. Dette er Gang Stalking.
Jeg trodde ikke dette skrekkscenariet virkelig kunne utspille seg på den norske landsbygda.
Jeg har alltid trodd på rettferdighet. Jeg trodde jeg hadde menneskerettigheter og krav på beskyttelse. Derfor har jeg kjempet og kjempet. Og virkelig trodd på, at en vakker dag er det noen som svarer. Jeg har virkelig trodd at det ville være noen der ute som ville hjelpe meg.
Jeg har betalt tusenvis på tusenvis av kroner for å overleve så langt, og for privat etterforskning av drapstrusler.
Jeg var så sikker på jeg ville få rettferdighet at jeg har satset alt jeg hadde av penger for å komme dit.
Men fra i morgen bor jeg praktisk talt på gaten.
Jeg har hus og hytte, men tør ikke være der alene da jeg vet at dette handler om å drepe meg for livsforsikringer tegnet i utlandet uten min viten. Det er fem av dem, så jeg er verdt mer som død for familie og venner. Jeg har lydopptak av folk som diskuterer hvordan de skal drepe meg og dele meg med øks. Politiet er ikke interessert. De, som alle andre er mest opptatt av å prøve å tvinge meg inn i psykiatrien.
Jeg tror ikke et øyeblikk at dette forsvinner om jeg legges inn og erklæres psykotisk. Det som forsvinner er meg. Det siste som er igjen av meg.
Jeg flyktet til Sverige fra denne gjengen som skulle skyte meg. Jeg har som sagt opptak av dem.. De prøvde i dag etter dag, og da de skjønte at jeg kom til å rømme saboterte de bilen min. Jeg dro meg fra Elverum, mot Trysil og svenskegrensen til jeg til slutt strandet i Syssleback, Hele veien på første og annet gir. Jeg brukte to tanker med bensin. Hele tiden kunne jeg se billys i speilet, de stoppet når jeg stoppet, og holdt seg alltid bak forrige sving så jeg ikke skulle se dem. Kan du forestille deg hvordan dette føles, helt alene i et øde område, i en bil som ikke vil gå og med folk som vil drepe deg i hælene? Når du i tillegg vet at INGEN kommer til å komme deg til unnsetning. INGEN.
Jeg har blitt isolert fra alle jeg kjente ved hjelp av løgner om hvem og hva jeg er.
Jeg har grått bøtter og spann og lurt på hva som er så galt med meg siden alle plutselig snudde meg ryggen. Jeg fant ikke noe svar og var bare ulykkelig. Ensom og ulykkelig.
Jeg dro til Rendalen og var alene der på hytta i hele fjor sommer. Jeg turde ikke være i huset mitt pga stadige innbrudd og hærverk som ingen andre enn meg syntes var noe å bry seg om. Jeg prøvde å lære meg å sette pris på denne plutselige uforståelige ensomheten.
Så plutselig forandret mitt fredelige paradis seg til å bli et sted uten fred noe sted. Etter at de gikk inn i finalerunden har jeg ikke hatt noe liv. Livet er over når du må leve med dette. Ulovlig overvåking, organiserte mobbekampanjer, karakterdrap, hærverk, drapsforsøk osv. Men inntil i dag har jeg håpet, bedt om og trodd at det finnes rettferdighet også for meg. Men når man må leve på denne måten, blir man sakte men sikkert ruinert.
Jeg har som sagt brukt alt jeg har av penger på å kjøpe meg den hjelpen jeg trodde jeg hadde krav på ifølge norsk lov. Alt som var igjen av morsarven min. Disse pengene skulle egentlig vært brukt til å pusse opp det som var hjemmet mitt. Jeg har brukt alle mine personlige ressurser på å skrive brev, ringe, trygle og be hos alle offentlige instanser. Hva galt har jeg gjort?
Jo, jeg har irritert en mann med makt til å sette meg i denne situasjonen. Ikke noe verre enn det. Det har kostet meg dyrt.
Så uten penger og uten et trygt sted å bo ( Jeg bodde i bilen i flere måneder fra i vinter og fram til nå ) er det vel bare et spørsmål om tid nå før de endelig har fått viljen sin og alle kan få pengene de venter på ( har lydopptak ). Jeg har ikke råd til å kjøpe enda en bil. Jeg er ruinert.
Hvordan klarer dere å lukke øynene for dette? Dette er galskap satt i system og de som deltar er mordere. Det skjærer meg i hjertet å vite at også barn og unge blir utsatt for denne uforståelige ondskapen. Jeg ville så gjerne leve for å hjelpe disse barna og andre som ikke er så sterke som meg. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg kan klare meg nå. Uten familie, uten en eneste venn. Uten et trygt sted å bo. Uten penger og uten håp. Jeg satset alt og tapte.
Jeg sitter nå og gråter mine bitre tårer på et alt for dyrt hotellrom i Sandefjord. Det var det eneste som var ledig. Da jeg strandet i Syssleback prøvde jeg å ringe mine brødre for å spørre om en av dem kunne tenke seg å hente meg der. Den ene svarte ikke i det hele tatt. Den andre var villig til å komme, men bare hvis jeg godtok å bli kjørt rett til Sanderud sykehus. Jeg var fortsatt innstilt på å kjempe for rettferdighet og full av håp og tro på at jeg ville finne hjelp, så jeg kontaktet en privat etterforsker ( jeg hadde jo disse opptakene ).
Klok av skade nevnte jeg ikke Gang Stalkingen, for sånt finnes jo ikke i Norge..sic..
Jeg sa bare at jeg flyktet for livet og hadde opptak som beviste det. Jeg betalte 5000kr for at han skulle gjøre politiets jobb. Han hørte på dem og ba meg komme til Norge så skulle han være med til politiet så jeg fikk anmeldt saken. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle kunne komme meg til Norge uten bil, med så mange ondskapsfulle mennesker rundt meg hele tiden, i tillegg visste jeg jo at jeg skulle drepes.
Så jeg betalte ham 15 000kr for å komme og hente meg og bli med til politiet dagen etter.
Så nevnte jeg Gang Stalkingen og etter det har jeg vært helt alene igjen. Plutselig kunne han ikke være med til politiet likevel. Jeg hadde ikke nok bevis.. ( Jeg har fortsatt opptakene..). Og han mente jeg innbilte meg alt sammen og burde snakke med en lege. Jeg ble sint og begynte å argumentere, og da ville han avslutte samarbeidet fordi vi sto for langt fra hverandre. Jeg tryglet ham om å ikke gjøre det, og jeg har fortsatt en slags avtale om at han skal hjelpe meg hvis jeg kan skaffe mer bevis. Så jeg brukte det aller siste jeg hadde av penger på å kjøpe et “skjult” kamera. Men jeg har ingen mulighet til å betale mer for etterforskning. Jeg har brukt ca 60 000 kroner siden jeg ble billøs. På bilberging, hotell, privat etterforskning og fotoutstyr. Jeg er bare en vanlig uføretrygdet kvinne uten formue.
Jeg drømte om å få tilbake livet mitt, få kontakt igjen med barna mine, kjøpe en hund, sy fine ting i lær for å selge, skyte med bue og kose meg ute i naturen. etter at jeg lærte om Gang Stalking og den epidemiske utbredelsen av denne horroren ønsket jeg også å bli menneskerettighetsaktivist.
Jeg gruer meg til jeg må ut av dette rommet i morgen. Jeg bodde jo i bilen min og tok med alt jeg klarte å bære. Resten står igjen i Syssleback. I morgen må jeg etterlate mesteparten av det jeg tok med hit. Jeg trodde jo at jeg endelig hadde funnet hjelp. Men for slike som meg finnes ingen nåde. Ingen menneskerettigheter. Det har ikke hjulpet å trygle og be tidligere, men jeg er ikke større enn at jeg må prøve enda en gang.
Vær så snill å hjelpe meg, vær så snill å sett meg i kontakt med noen som kan hjelpe meg. Jeg er så glad i livet og ønsker å være der for ungene mine og andres. Vær så snill, la det norske lovverket gjelde også for meg. Vær så snill å hjelp meg så jeg i det minste kan få anmeldt de jeg kan bevise at skal drepe meg. Legger ved to filer jeg har kopiert fra nettet. Fra stopthismurdersheme.com og fra Kiwipedia on Gang Stalking.

Med vennlig hilsen
Anne Ødegård
99389496