Juleaften 2015
Jeg ønsker alle en riktig god jul. Og jeg vil sende en spesiell hilsen til lensmannskontoret i Stange og takke for den gode “hjelpen” jeg fikk gjennom det siste året.
Jeg har forsøkt gang på gang å få hjelp med innbrudd i hus, hytte og bil. Hærverk på mine eiendeler, og tyveri. Jeg har sendt dem lydopptakene som den private etterforskeren jeg betalte for sa at hørtes ille ut, han ville bli med meg til politiet helt til jeg nevnte ordet Gang Stalking.
Ingen har kommet med så mye som en klapp på skulderen. Og hva jeg måtte ha av bevis gjør ingen forskjell. Alle som kunne hjulpet meg messer på det samme mantraet.. At jeg er syk og trenger psykiatrisk hjelp. Flere har tilogmed sagt det rett ut da jeg tilbyr dem å se bevisene mine. De sier at det spiller ingen rolle. Så da så.
Mens andre gleder seg over julefred og tid med familien sitter jeg og lurer på når, hvor og hvordan jeg skal dø. Akkurat som jeg gjorde i fjor. Forskjellen er at i fjor trodde jeg fortsatt på rettferdighet i denne saken. Jeg trodde at jeg ville få hjelp når jeg kunne bevise påstandene mine. Den eneste hjelpen jeg kan få er en billett inn i psykiatrien. Jeg antar at jeg der vil få hjelp til å begå “selvmord”. Politiet sto plutselig på døren her jeg oppholder meg nå. De sa at min datter hadde kontaktet dem fordi hun var så bekymret for meg. Politiet lyver meg altså rett opå i ansiktet for å prøve å skape et grunnlag for tvangsinnleggelse. Jeg har brakt på det rene at ingen av mine døtre har kontaktet politiet. Det er ikke første gangen jeg opplever dette.
Da jeg flyktet fra drapsforsøk i Elverum, ringte jeg advokaten min og ba henne kontakte politiet og skaffe meg hjelp. Hun kontaktet dem. Men bare for at de skulle få lagt meg inn. De ringte og sa at de hadde mottatt mange bekymringsmeldinger vedrørende min psykiske helse og ville gjerne snakke med meg. Det har ikke vært noen som har brydd seg om meg på en veldig lang stund nå. Så enten lyver de om disse telefonene, elller det er dette kriminelle nettverket av åtseldyr som har ringt.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Her i landet får jeg ingen hjelp. Det begynner å bli veldig klart for meg. Og nå er jeg blitt regelrett redd for politiet, vektere og alle med slike uniformer. Jeg innser at for å overleve må jeg flykte ut av landet til et sted hvor jeg og bevisene mine blir tatt alvorlig. Jeg er redd det korrupte norske politiet skal nekte meg å reise ut av landet. At de skal finne på et eller annet som gjør at de kan holde meg tilbake.
Norge må være et av de verste landene du kan oppleve dette i . Norge har jo en nettsensur som bare kan måle seg med Nord- Korea og andre totalitære stater. Og da kan man jo forestille seg hvordan de vil håndtere en sak som dette.
Jeg har møtt mennesker jeg ikke kjenner fra før som har sagt at de vet at jeg er jaget fra hus og hjem. Og at det er “fellingstillatelse” på meg.
Jeg har møtt en person som har advart meg mot brann (de hadde tenkt å la meg brenne inne på Glåmdal Krisesenter i Kongsvinger), mot trefall og mot vådeskudd. I notatblokken til min tidligere samboer sto det bla at jeg skulle være ferdig før jul. Denne notatblokken har jeg bilder av. Han sa også til meg våren 2014, rett før helvetet brøt løs, at han visste at han skulle i begravelsen min.
Nå er det som sagt juleaften 2015. Jeg er ensom og ulykkelig. Ingen bryr seg om meg lenger. Jeg er erklært sosialt død og det er ingen som protesterer. Gribbene kjører fram og tilbake og rundt og rundt her som alle andre dager. De har vært hissige på å få has på meg i det siste. Det går jo mot deadline dette året også. Og de vil ha livsforsikringspengene. De har jo betalt på disse i femten år..
Jeg ønsker alle en fin og fredelig jul. Måtte rettferdigheten seire til slutt:)