Selv om jeg nå er fri til å reise fra dette stedet, har jeg ingenting å dra tilbake til. Jeg har fått tilbud om skyss til Skjåk for å hente sakene mine som står igjen der. Det blir spennende å se om det blir gjort noe forsøk på å ta meg da. Jeg skal jo eventuelt kjøres av en av de ansatte her på Løbakk. Og jeg må dessverre si at jeg ikke stoler på noen her. Den utenforstående psykologen jeg snakket med sa jo at han så på denne innleggelsen som et bestillingsverk.

Jeg har vært ute på tur med noen av de andre her i dag. Vi dro til domkirkeodden i Hamar. Det hadde vært en fin tur om det ikke hadde vært for alle gang stalkerne som selvfølgelig var tilstede for å vise meg at de på ingen måte har gitt opp. De oppnår det de ønsker når jeg ikke orker å gå ut blant dem. Det er en slags form for fengsel. Helt isolert fra alle normale mennesker. Kun omgitt av folk som følger gang stalking manualen slavisk.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg har jo fått “friheten” tilbake. Men det er jo bare for at det skal bli lettere for dem å ta meg. Pga all den ulovlige overvåkningen vet de jo alltid når jeg går ut. Det vil bli akkurat den samme menneskejakten som før jeg kom hit til Løbakk. Jeg fortsetter med disse delmålene mine. Neste mål nå blir å overleve en tur til Skjåk og å overleve påsken. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han jeg bodde hos i Skjåk.

Jeg ønsker på en måte å holde ham utenfor dette, samtidig vet jeg at han er en del av dette “nettverket”. Men han beskyttet meg til å begynne med og det er den eneste tiden jeg har hatt det godt siden dette startet. Selv om jeg ikke kunne gå ut så følte jeg meg trygg inne i huset sammen med ham. Og han holdt dem unna meg en lang stund. Jeg lurer på hva de truer folk med hvis de ikke vil delta. For alle jeg engang kjente er med på dette. Det er ingen av dem som har snakket med meg etter at jeg ble erklært sosialt død i fjor høst. Ikke engang min egen familie.

Og jeg har hørt fra folk som innrømmer at de vet noe om dette at det er fellingstillatelse på meg. Jeg har det så fryktelig vondt. Tårene bare renner når jeg tenker på hvor vondt dette egentlig gjør. Og når jeg tenker på hvordan disse umenneskene fryder seg over tårene mine. Det norske folket som ikke deltar på dette burde få vite at dette skjer med stadig flere uskyldige mennesker. Vi må leve med karakterdrap, ryktespredning, ulovlig overvåkning, innbrudd, hærverk, drapstrusler og drapsforsøk. Og det ser ikke ut til at noen bryr seg om det. Felles for oss er at vi er uskyldige mennesker. Jeg har lurt på hva slags løgner de serverer folk for å få dem til å delta i slike aksjoner mot sine medmennesker.

Jeg har satt meg grundig inn i hva dette handler om og det finnes informasjon og forskningsresultater andre steder enn i Norge. I USA feks er det sånn at over 60% av ofrene har college eller høyere utdanning. Dette er langt over gjennomsnittet. Og de fleste er enslige over førti år. Hvorfor vil de fjerne mennesker med over middels IQ? Hva galt har disse gjort? Og en amerikansk undersøkelse viste at barn i USA mener at det er dette de skal tjene penger på når de blir voksne.

Det norske politiet er i ferd med å råtne opp fra innsiden. Advokatstanden og pressen som ikke tør å gjøre noe for oss som er ofre for dette likeså. Og hva feiler det disse som ødelegger andre som den største selvfølge? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at livet er på en måte over når du blir utsatt for dette. Og jeg har lest at det ikke går an å komme seg ut av det. Når du først er blitt et offer, skal du jages resten av livet.

Hei:-)

Jeg har nå har jeg sittet i politisk fangenskap i snart to måneder. Dette regimet som i andre land går under betegnelsen Gang Stalking and Electronic Harassment eller The Silent Holocaust er alltid tilstede i det lille jeg har igjen av liv.

I går hadde jeg avtale med en utenforstående psykolog. Det var egentlig meningen at jeg skulle møtt ham i Oslo. Men jeg turde rett og slett ikke å være alene i Oslo på kveldstid. Den siste kvelden i Oslo før jeg flyktet derfra til Skjåk var som hentet ut av en skrekk-film.

Gang Stalkerne ( forsikringssvindlerne ) var rundt meg på alle kanter. Jeg satt på trikken myer av tiden slik at de ikke skulle få tak i meg. Overalt var det “folk” med store øretelefoner og som snakket inn i mikrofoner. Jeg hørte dem snakke høyt om at de ikke måtte la meg unnslippe denne gangen også. Det var et levende mareritt og jeg kom meg unna med et nødskrik.

Derfor møtte jeg psykologen i en leilighet i Hamar som datteren min og hennes venninne leier. Det var et oppløftende møte, om jeg kan si at noe er oppløftende når jeg er jaget vilt og det er blitt meg fortalt at det er fellingstillatelse på meg. Etter at vi hadde snakket sammen og jeg hadde lest fra de korrupte journalene, konkluderte han med at det så ut som et bestillingsverk. Noe det opplagt er. Hvis jeg kan klare å finne en advokat som tør å hjelpe meg med dette, skal han skrive en uttalelse i saken.

Men å finne en advokat er lettere sagt enn gjort. Hver gang jeg prøver kan jeg høre at noen allerede har snakket med dem. Alle er unnvikende og har dessverre ikke tid til å bistå meg. Det har blitt noen telefoner til advokater de siste to årene. Det er utrolig å se hvordan Breivik får slåss for sine menneskerettigheter med skattebetalernes penger og de beste advokatene. Mens jeg og andre i min situasjon ikke får anmeldt drapsforsøk til politiet. Eller får noen hjelp til å få tilbake menneskerettighetene våre. Vi er som psykologen beskrev det såkalte ikke-personer og vi skal ikke ha noen oppmerksomhet fra noen. Bortsett fra psykiatrien da naturligvis.

Denne psykologen visste at sånt skjer og han skjønte problemstillingen og derfor kunne jeg fortelle hele historien.

Det var meningen at jeg skulle ta bussen “hjem” til Løbakk psykiatreiske senter. Men etter en tur innom nye CC i Hamar forsto jeg at den aktuelle bussen kom til å være full av disse umenneskene som tjener penger på min tragedie og som dessuten tror de gjør en viktig jobb med å ødelegge livet til enslige halvgamle damer. De har jo antagelig gått på det hemmelige NAV-kurset som kalles “Bakkemannskapet”. Et kurs det korrupte norske politiet holder over hele landet i et nært samarbeid med feks Sverige.

Jeg sto på bussholdeplassen og som ventet stimlet folk til for å ta akkurat denne bussen. Jeg har fått såpass lange antenner etterhvert at jeg ser hvem som er stolte gang stalkere. Jeg orket ikke å utsette meg for denne mobben og ble med min datter tilbake i leiligheten hvor jeg ringte Løbakk og ba dem om å hente meg. Det var greit heldigvis. Selv om alle “ansatte” bog alle “pasienter” her også deltar på dette er det lettere å forholde seg til enn alle disse totalt ukjente menneskene som bruker sin tid på å mobbe meg vekk fra enhver sosial setting.

Jeg antar at de er fornøyd bare de vet at jeg ikke orker å gå ut blant folk pga denne mobbingen det er å ha dem rundt seg overalt, hele tiden.

Nå er det helg og det har som vanlig dukket opp en diger mann. En ny “pasient”. Jeg vet ikke hva de pønsker på nå. Målet er jo helt klart å drepe meg. Det har det vært siden våren 2014. Jeg tror de har tenkt at en av disse sterke mennene som dukker opp før hver helg skal gå amok og drepe meg. Da blir det bare en avisartikkel om “mann gikk berserk på psyliatrisk avdeling” og alle vil skrike på mer sikkerhet og ingen vil skjønne at det var et planlagt drap, og at drapsmannen er lovet straffefritak for å gjøre det, og antageligvis en slump med penger.

De som er rundt meg her lar meg forstå på forskjellige måter at dette for dem handler om penger. De snakker om penger og hinter til hverandre at de må se å få gjort noe. Det kommer nye ansatte her hele tiden også. Og de nekter meg å få vite hva arbeidslaget mitt heter. Da må jeg spørre hver enkelt om de vil oppgi det.

Løbakk ble gjenåpnet i fjor. Jeg tror det er for å huse folk som meg. Folk med korrupte diagnoser. Og så er det meningen at vi skal dø her. Vi er jo så isolerte fra alt og alle vi engang kjente at det kan være lett å late som vi har begått selvmord. Og siden alt fra politi til fastleger er betalte lakeier for dette systemet er det ikke noe problem med dødsattesten. Her er et lite knippe bileiere som var på “Jobb” i Hamar i går ettermiddag:

Jeg har akkurat vært ute på felles handletur med “pasienter” og “ansatte”. Som ventet var en horde gang stalkere til stede for å gjøre livet mitt til en fest. Jeg har bestemt meg for at jeg vil navngi eierne av disse bilene her. Alle de jeg er helt sikker på at deltar på denne moroa på min bekostning. Jeg rekker sjelden å skrive ned nr på alle, så det får bli et lite utvalg. De er så stolte av det de gjør så de har sikkert ikke noe imot at jeg nevner dem her:

Det har blitt sekstende mars. I går kom psykologieksperten inn på rommet mitt og fortalte meg at jeg nå er friskmeldt. To dager før jeg skal møte en utenforstående psykolog.

Jeg har standhaftig holdt på mitt og fortalt historien om hvordan det er å leve uten menneskerettigheter og rettsvern. Jeg ble fraktet hit fordi de mente at en slik virkelighetsoppfatning er psykotisk. Men nå sier de at de tror på meg.

Allikevel er det ingen som tilbyr meg hjelp til å presse det korrupte politiet til å ta tak i denne saken. Nå har de planlagt å slippe meg ut til den samme menneskejakten som har gjort meg til en flyktning i mitt eget land. Målet er selvsagt at jeg skal dø slik at alle disse brave menneskene som venter på penger endelig skal få denne etterlengtede utbetalingen.

De sier jeg kan få være her på frivillig grunnlag en stund til fordi de forstår at jeg er sliten og trenger å hvile etter å ha blitt jaget som et dyr i to år. De skal hjelpe meg så jeg får hentet sakene som står igjen i Skjåk. Jeg får ikke tak i ham jeg bodde hos og jeg mistenker at det er for å hindre meg i å få tak i passet mitt.

Jeg har jo sett tidligere hvordan de saboterer når jeg har planlagt å reise ut av landet. Jeg hadde jo egentlig tenkt å ta nattbussen fra Oslo til København da jeg plutselig fikk tilbud om å komme til Skjåk istedet. Jeg hadde da vært erklært sosialt død i noen uker og fikk ikke tak i noen. Hverken gamle eller nye bekjente. Det var ingen som svarte på mine utallige forsøk på å få kontakt.

Så jeg sto der på Oslo S med en diger trillekoffert og hadde ikke et menneske i verden som snakket til meg. Derfor bestemte jeg meg for å reise til Danmark og søke opphold på humanitært grunnlag. En halv time før bussen skulle gå ble jeg plutselig kontaktet av flere av disse nye bekjentskapene som var så lei seg fordi de ikke hadde hatt mulighet til å svare meg før da. Jeg skjønte at det det handlet om var å holde meg i Norge. Og da jeg fikk tilbud om å komme til Skjåk slo jeg til. Det er ikke så lett å bare reise til et fremmed land når du ikke har penger eller noen støtte i det hele tatt.

Så jeg tenkte at det var lettere å holde kontroll på en mann inne i et hus, i forhold til mange ukjente blodtørstige forsikringssvindlere rundt meg på gata.

Denne kvelden hadde jeg jo blitt jaget som et dyr rundt omkring i Oslo. Jeg hadde unnsluppet dem på hengende håret flere ganger og jeg var ordentlig redd. Jeg var så redd for at drosjen som kjørte meg til bussholdeplassen skulle finne på et eller annet at jeg satt med “våpen” i form av en liten sprayboks med rødfarge som jeg hadde tatt med meg fra Sandaker da jeg måtte rømme derfra på morgenkvisten dagen før. Han kjørte meg til bussen. En buss det ikke var meningen at jeg skulle komme fram med. Jeg skjønte da jeg så at de samme menneskene som hadde jaget meg rundt i byen de siste to dagene, også skulle ta denne bussen til Gudbrandsdalen denne natten, at dette var en ny felle. Det var så vidt jeg kom helskinnet fram. Dette var Nettbuss, og det ble klart for meg at sjåføren deltok. Men fordi jeg skjønte tegningen måtte de gi opp dette forsøket også. De bannet og beklaget seg høylytt.

Dette er det altså de nå ønsker å sende meg ut til igjen. Jeg har ikke noe håp om å få hjelp fra noen til å stanse dette. og må belage meg på å aldri kunne slappe av, være ensom og fullstendig isolert fra sosialt felleskap, og hele tiden på vakt. Jeg er så sliten av å leve på denne måten i verdens beste land å bo i. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Helvetet og livet uten menneskerettigheter og rettsvern fortsetter. Jeg har vært sint for første gang på lang tid. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har lyst til å drepe dem . Alle de ynkelige, feige Gang Stalkerne som gjemmer seg i de fine bilene sine.

Jeg har vært ute og gått tur i dag sammen med andre “pasienter” og to av de “ansatte”. Det er et mareritt å være ute og jeg klarer ikke å ikke la det påvirke meg. Det er en helvetes trafikk alle steder hvor jeg er.

Jeg har akkurat vært ute for å ta en røyk. Jeg glemte å ta med musikk og øretelefoner. Jeg blir så sint at jeg får tårer i øynene når njeg hører hvordan støyterroren sterter så snart jeg er utenfor døren. Da jeg var på Glåmdal krisesenter skjønte jeg at de gjør et eller annet med bilene så det virkelig hviner i dem når de kjører forbi. Dette fikk jeg faktisk tatt lydopptak av den gangen og jeg lot en av de ansatte høre. Hun skjønte ikke hvordan det kunne bråke sånn bare fordi de kjørte forbi på veien.

Nå har de fått dette tilleggsutstyret her også. De prøver å drive meg til vanvidd. Prøver å få meg til å gjøre noe dumt. Tårene renner når jeg tenker på at slik skal jeg ha det resten av livet. Være omringet av folk som trakasserer og mobber meg hvor enn jeg er.

Jeg har mistet absolutt alt jeg var glad i. Og nå sitter disse psykopatene og koser seg med at de gjør meg så vondt at jeg for en gangs skyld gråter. Jeg gråter fordi jeg er sint. Jeg gråter fordi  det ikke er mulig å få stoppet denne galskapen. Jeg gråter fordi jeg aldri mer skal få være i fred for denne mobbingen.

Den smerten de påfører meg døgnet rundt er ikke til å holde ut. Jeg gjør alt jeg kan for å komme meg gjennom dagene mens jeg ber til  Gud om et mirakel. Målet med denne aksjonen er nettopp at jeg ikke skal holde ut, Målet er at jeg skal velge å ta mitt eget liv. Det kommer ikke til å skje. Selv om jeg har tenkt noen ganger at det ville vært godt å slippe å leve.

Hvordan kan mennesker være så onde mot noen som aldri har gjort dem noe?

Dette er noen få av Gang Stalkerne som omringet meg til alle døgnets tider i Rendalen i fjor sommer. Legg merke til hvordan de stiller seg opp. Dette ser for en utenforstående kanskje ganske normalt ut. Men for oss som er utsatt for dette er det ingen tilfeldighet. Dette er sånn de gjør det. Jeg legger bildene ut fordi jeg nå er lut lei av å måtte leve med disse iglene rundt meg 24/7 uten å få noen hjelp noe sted. Jeg kommer til å legge ut alt jeg har av bilder som avslører hvem disse umenneskene er. Jeg har ingenting mer å tape. De som er kjent i Åkrestrømmen vet at det ikke akkurat er verdens navle, så når trafikken der får deg til å føle at du er midt i Oslo er det noe som er galt. På strekningen Strømssalen-Joker Åkrestrømmen og tilbake, en spasertur på et kvarter hver vei møtte jeg 250 biler og da telte jeg ikke alle dem som sto parkert langs veien. Dette har altså norske myndigheter råd til å drive med for skattebatalernes penger.

Det er jo opplagt fint for handelen i distriktene at de har plukket ut endel uskyldige mennesker som skal ofres i dette skammelige spillet. Samme hvor øde og hvor lite mennesker som var der før. Nå stimler disse psykopatene sammen og omringer ofrene, i butikker, ute i naturen, ja overalt. Man får ikke engang fred fra dette helvetet i egen hytte. Da er de der om natten og lyser med lykter inn gjennom vinduet. De saboterer alt du prøver å gjøre. De har skaffet seg nøkkel så de kan gå inn og begå hærverk og tyveri. Alt sammen med beskyttelse fra politi og påtalemyndighet. Samt politikerne. Jeg vet med sikkerhet at ordførerne i Hedmarkskommunene deltar aktivt i denne nye selskapsleken. Det samme gjelder politiet, som også holder kurs over hele landet.

Jeg har egentlig en avtale med en utenforstående psykolog i kveld. I Oslo. Jeg tør ikke å reise dit alene så jeg blir nødt til å avlyse det. Tanken på hvordan jeg ble jaget som et dyr sist jeg var alene i Oslo får meg til å feige ut. Møtet skal være kl seks i kveld og da må jeg være alene i Oslo etter at det er blitt mørkt.

Tanken på at de endelig skal få tak i meg gjør at jeg velger å holde meg her på Løbakk. Her har det forresten dukket opp en ny ansatt som jeg er hundre prosent sikker på at jeg så blant stalkerne i Oslo i fjor. Jeg er helt sikker. Det overrasker meg selvsagt ikke at han nå er her.

Jeg har funnet ut. uten at jeg vil avsløre hvordan at Sykehuset innlandet har hatt en finger med i dette spillet siden før jeg ble lagt inn. Og på en felles utflukt til Gåsbu for noen dager siden var denne mannen også der. Uten at noen av de ansatte herfra som deltok, snakket med ham i det hele tatt. Jeg la også merke til ham da jeg ble jaget som et dyr rundt i Oslo. Og nå er han altså her. Og det er søndag. Det er den dagen i uken hvor det har vært flest forsøk på å ta meg. Så jeg synes det er verdt å legge merke til at han befinner seg her på Løbakk akkurat i dag.

Jeg har sett to av stalkerne fra Oslo dukke opp her som “ansatte”. Det dukker stadig opp folk, både ansatte og såkalte pasienter som ikke virker særlig troverdige. De er alle sammen elendige skuespillere. Og nå som de vet at jeg vet har de problemer med å se meg i øynene uten å rødme. Dette har Norge råd til å drive med. Men de har ikke penger til en anstendig eldreomsorg feks. Jeg lurer på hvor mye de har brukt av skattebetalernes penger for å ødelegge en halvgammel enslig dame? Det er en stor skam. Og det er ingenting som tyder på at de har tenkt å gi seg. Men det har ikke jeg heller:)

En ny dag. Med den samme mobbingen som i går og alle andre dager. Før syntes jeg det var fint å høre på fuglekvitter om våren. Dette falske fuglekvitteret jeg må høre på nå gnager i ørene. Jeg foreslo for en av stalkerne at de skulle bruke gribber i stedet. Det hadde kledd dem bedre. Han svarte ikke. Jeg pleier å høre på musikk når jeg er ute. Selv om jeg vet at disse blodiglene alltid er der,  er det godt å slippe å høre på falske fugler og andre støykampanjer.  Problemet med å gjøre dette mot folk i Norge er at man er avhengig av at alle deltar. Hvis bare en person får dårlig samvittighet og avslører ting kan løpet være kjørt. Det er etterhvert mange som har avslørt ting før meg. Jeg er bla blitt fortalt at det er ‘fellingstillatelse’ på meg. Det å tvangsinnlegge meg er det dummeste de har gjort hvis det å forsøke å kneble meg var det de ville oppnå. Jeg lar meg ikke kneble og etter at jeg kom hit til Løbakk har snøballen virkelig begynt å rulle. Nå har jeg litt beskyttelse mot alle disse kriminelle stakkarene som har gjort seg økonomisk avhengige av min død. Jeg tror de skjønner at dette var en tabbe. For nå har legene her fått det veldig travelt med å gjøre oppholdet om til frivillig innleggelse. Jeg har ikke forandret ett ord i historien jeg forteller.  Jeg ble lagt inn fordi jeg skrev blogg og la lapper på noen av de flotte bilene til Gang Stalkere i Skjåk. De fleste av de jeg vet at deltok i heksejakten på meg i Skjåk var folk fra bygda. Også politikere. Å behandle folk på denne måten blir ikke mer legitimt fordi om politikerne deltar aktivt og alle har politiets beskyttelse. Det er fortsatt kriminelt i følge norsk lov. Dette er de alle klar over. Derfor er det viktig for dem å få stemplet de mishandlede ofrene som psykisk syke. Hvis det de gjorde var lovlig og ok kunne de stått fram og vært stolte av seg selv. Det gjør de ikke. De hacker pc og telefon og stjeler bevis. De bruker løgn og karakterdrap for å få folk til å delta. De,  politiet planter ting på deg før å rettferdiggjøre forfølgelsen. De ødelegger ved hjelp av løgner, trusler og løfte om belønning alle dine personlige relasjoner. Når du er blitt venneløs og isolert setter de inn nådestøtet. Da skal forsikringene høstes. Det vanlige er at de bruker pengene på nyere bil (med svarte ruter) og mer og bedre overvåknings og torturutstyr.  Jeg har hørt gjennom timevis med opptak jeg har gjort av disse blodiglene, så selv om de har fjernet det meste fra pc og telefon har jeg fortsatt hørt det og kan fortelle historien. Historien om hvordan politiet hjelper dem så de får myrdet og plyndret sine ofre. Jeg har sittet i politisk fangenskap i to måneder. Og nå har de ingen annen plan enn å sende en halvgammel enslig,  økonomisk ruinert kvinne ut til ulvene igjen. De er så feige og så ynkelige at de velger ut enslige,  psykisk friske kvinner 40+. Det er viktig at ofrene  er psykisk friske. Da unngår de at de går bananas og angriper dem i psykose. De unngår den uforutsigbarhet som ville oppstå om offeret på forhånd var psykisk syk. De velger seg derfor friske, sterke enslige kvinner med lite sosialt nettverk rundt seg. I fjor sommer hadde de summermeeting i Norge og jeg ble trakassert, forfulgt og torturert av mennesker(?) fra mange nasjoner. Noen fortalte meg at jeg ble så plaget fordi de brukte meg å øve på. Jeg er også blitt fortalt hvor jeg skal lete etter livsforsikringene. Når jeg forteller det til de som jobber her på Løbakk blir de veldig rare. Jeg skal gjøre alt som står i min makt for å sørge for at det ikke blir noen utbetaling på meg.