Gang Stalking i Norge

Hvordan en gang stalker opererer ( ifølge en av dem).

Forfatteren er anonym. Men det som beskrives er på linje med det ofre fra hele verden opplever. Disse kriminelle nettverkene ser ut til å operere på samme måten enten det er i Japan, USA eller lille Norge.
De påfører skade og ødelegger livet til utvalgte mennesker. Det er egentlig et “understatement”. Denne organisasjonen fungerer som en frontlinje, eller en “hånd” i samfunnet. Kjernen i det er eksperimentering på intetanende mennesker.

Her er historien han forteller:

Jeg ble etterhvert tilbudt en plass i nettverket. Det ble presentert for meg som et slags brorskap. En frimurerlignende organisasjon med politilignende overtoner. Jeg ble fortalt at jeg var med på å bygge et bedre samfunn. Men jeg har aldri fått noen av de utviklingsmulighetene som jeg ble lovet. Opprykksmulighetene er som en glatt skråning. De får deg til å gi opp sikkerhetsprivilegier. Og til slutt blir all kommunikasjon overvåket. ( Det er grunnen til at jeg skrevet dette off-line og sendt det via en inernettkafe). Du må også delta på møte etter møte med løfter og massesuggesjon.
Forutsetningen er at hvis du signerer kontrakter og gir opp personlige friheter for gruppen, og er genuint uskyldig vil du bli forfremmet. Jeg har bare blitt forfremmet en gang. Til manager. Men jeg føler ikke at det er noen belønning. Verre er det at du ikke kan forlate gruppen fordi de frykter at du skal avsløre hemmelighetene deres. Du kan forlate gruppen bare hvis du går med på en spesiell avtale som gir nettverket tilatelse din å ødelegge din troverdighet. De stempler deg da som feks en håpløs ufo-freak eller diagnostiserer deg med schizofreni.
Det er også slik at om du har barn, må du sende disse i nettverkets barnehager. Hvis du har en kone må du rapportere om henne, la henne bli spionert på. Og være forberedt på å være med på en aksjon mot henne dersom nettverket krever det. Den offisielle kompensasjonen er at du får beholde ungene hvis hun tar ut skilsmisse eller forlater deg. Du får ikke beholde hennes materielle goder. De vil bare at hun skal tape i skilsmisseforhandlingene slik at hun ikke får noe. Hennes eiendeler anses som nettverkets tiende.
Jeg antar at jeg bør beskrive nettverket litt mer i datalj. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva de egentlig prøver å gjøre. Til daglig fremstiller de seg selv som noen som prøver å gjøre verden til et bedre sted, overvåker terorrister eller andre uønskede i samfunnet. For andre er de en kilde til inntekter. Og for atter andre er de en organisasjon som rensker opp. For avvikere og sadister er de en organisasjon hvor alt er tillatt. Det er et nettverk for “alle”. Men jeg er usikker på hvor langt det strekker seg.
Jeg vet derimot mye om prosessen med å ødelegge ofrene. Når vi får navn på nye ofre deler vi dem opp i fire katagorier. Leiesoldat-mål, øvelses-mål, planlagte-mål og fiende-mål (det siste er ofre som skjønner hva de er utsatt for og som kjemper imot). Vi annonsere våre tjenester under forskjellige individuelle forkledninger. Fra at vi feks kan kidnappe folk til at vi kan leies for en spøk. Noen grupper som store selskaper eller regjeringer leier oss for å holde folk opptatte. Vi tar oss av varslere og andre som er en trussel mot det bestående. (Feks folk som protesterer mot hvalfangst, vaksiner osv). Vi gjør egentlig ikke noe for å skjule hva vi kan tilby, og får godt betalt for våre tjenester.
Jeg er ikke sikker på hva NWO-teorien har med dette å gjøre, men vi får godt betalt av The Establishment. Vi får også overaskende godt betalt av kriminelle grupperinger som motorsykkelbander, skinheads eller narkolangere.
Nettverket får mye støtte fra tøffe miljøer.
Øvelses-målene bruker vi til å trene opp nye grupper mobbere. Målene byttes ikke ofte ut fordi vi ønsker minst mulig oppmerksomhet og færrest mulig som kjemper mot oss. Vi roterer nettverks-medlemmer mellom øvelses-målene. Dette sørger for at offeret ikke ser de samme menneskene hver gang det er gate-teater.
Så er det de planlagte målene. Disse velges av nettverket av en eller annen grunn, men de blir ikke betalt for av urenforstående som leiesoldat-målene. Du kan vanligvis skille mellom øvelses-målene og de planlagte målene fordi nettverket sender stalkere med erfaring etter dem. De blir valgt ut av de samme menneskene. Øvelses-målene blir plukket ut pga sin sårbarhet. Jeg vet ikke hvordan planleggings-målene blir plukket ut.
Fiende-målene er mennesker som har bestemt seg for at nok er nok og kjemper tilbake mot oss. Siden de protesterer og prøver å avsløre oss, og fordi de setter våre “arbeidsplasser” i fare. prøver vi virkelig å gi dem et rent helvete.
Den beste måten er å ødelegge psyken deres. Vi sørger for at det blir stillt spørsmål ved deres mentale helse, og vi prøver å få dem tvangsinnlagt i psykiatrien. Noen av dem på toppen i nettverket mener at vi bare bør drepe dem på en måte som vanskelig lar seg bevise. Ulykker, organsvikt. Det skjer, men mange av dem velger å ta sitt eget liv.
Jeg skal forsøke å presentere de viktigste grenene av nettverket. Hver gren rekrutterer sine egne (alle er medlem av en av grenene) istedet for at alle er medlem i den samme massen. Dette gjør at de arbeider separat og det stopper folk fra å finne ut av ting de ikke burde.
En gren er “Teateret”. De utfører det som de fleste med kunnskap om dette omtaler som gang stalking. Altså plaging, mobbing og iscenesatte hendelser. Teateret er delt inn i to undergrupper. Script-offiserer og felt-offiserer. Felt-offiserene har mest variasjon i sine rekrutter. De rekrutterer fra politiet, brannvesenet, e-verket og teknikere av alle slag. De fleste medlemmene er nabovokter-typen. Ikke offisielt, men bekymrede mennesker. Ironisk nok.. De sørger for å gjøre mye bra for å skaffe seg troverdighet. Som å hjelpe gamle, bygge lekeplasser, engasjere seg i nærmiljøet osv.
Så har du “autoritetene” som også skaffer penger. De kontrollerer ikke nettverket, men har alle de riktige jobbene og forbindelsene. En dommer feks har kontroll med juridiske prosesser. Men han svarer for en overordnet i nettverket. Psykiatere høre også hjemme i denne gruppen.
De bli kalt pengebingen fordi de kan skaffe penger. Det ville se mistenkelig ut hvis store selskaper finansierte grupper som dette. Men de kan investere penger i “front”-grupper. Og det meste av nettverkets arbeid er finansiert gjennom helt lovlige “front”-.grupper. De kan avlytte telefoner og skaffe seg adgang til folks journaler, kontoer osv fra innsiden av de aktuelle organene. Dette er vanligvis disse som tar seg av fiende-målene. Normalt er trakasseringen organisert etter flere forskjellige aksjons-retningslinjer. Når målet er et fiende-mål filtreres ordrene ned fra et høyere nivå i nettverket. Disse gir bakkemannskapet ordre om å provosere offeret slik at de klager eller slåss tilbake. Da blir “autoritetene” satt inn. Feks psykiatere vil da slå ned på offeret. Dette kalles “mincing” fordi bakkemannskapet på denne måten lurer offeret inn i en felle.
Denne spesialenheten bestående av folk i nøkkelstillinger beskytter også medlemmer av nettverket. Normalt fungerer det slik at når et medlem har kommet i vanskeligheter med loven feks, vil det komme ordre ovenfra om å la vedkommende slippe straff. “Cherrying” kalles denne hemmelige prosessen. “Autoritetene” har et svært godt organisert system. Hvis offeret ikke er et fiende-mål følges en standard prosedyre. Når man begår en forbrytelse på vegne av nettverket oppgir man sin posisjon slik at politi-medlemmer av nettverket sendes for å foreta arrestasjonen og sørge for at man går rett igennom de riktige kanalene for å komme av kroken så snart noen ringer politiet.
De følger en minimalistisk stategi. Det kan være slik at feks en ordfører ikke er medlem av nettverket, mens flere av hans hjelpere og rådgivere er det. På den måten kan nettverket påvirke på en diskret måte. De prøver å påvirke valget av politikere for å få inn sine egne. Men det viktigste er å ha grepet om domsstolene.
Teknologi-gruppen er de som har ansvaret for det elektriske utstyret. De arbeider sammen med bakkemannskapet og plager ofrene med å gi dem tretthet, hodepine og medisinske problemer. De kan også ødelegge elektronikk. Dette går særlig ut over kameraer og opptaksutstyr. Medlemmene i denne gruppen ser ut til å være spesielt sadistiske.
Ulike mannskaper bruker ulike tekniske løsninger. Alle er ubehagelige. Det er mange forskjellige ting tilgjengelig. Noen bruker lyspærer som langsomt gir ofrene øyeproblemer og gjør dem slitne. Man kan montere dem i pc og tv-skjermer så de blender og irriterer. Det finnes kjøleskapsmagneter med elektroniske enheter. Fordi folk ikke er klar over at slike ting finnes har nettverket nærmest ubegrenset adgang til å torturere sine ofre. Når man først blir klar over hvor avansert dette utstyret er , skjønner man hvorfor de bruker så mye tid og energi på å holde det på et lavt nok nivå til at det ikke blir gjenstand for forskning på hva det fører til av skader. Slik at det fortsatt kan holdes hemmelig for resten av befolkningen.
Det er viktig å få fram hvor vanlig dette er blitt, metodene de bruker, og kunnskap om hvordan disse såkalte ikke-dødelige våpnene fungerer. Samt å heve bevisstheten om dette så det ikke lenger kan foregå i det skjulte. Det innebærer også å finne måter å bryte gjennom bevissthetsmuren hos utenforstående mennesker på.
Kommunikasjons-enheten overvåker offerets telefonsamtaler, e-post og absolutt alt annet. De rekrutterer folk fra nasjonale arkiver, postkontor, banker forsikringsselskaper osv. Dette er logistikkgrenen. Som før nevnt, det meste av nettverkets “arbeid” med å innhente informasjon blir gjort fra innsiden.
Til slutt har vi de på toppen som kontrollerer hele aksjonen. De rekrutterer ikke som de andre avdelingene. De henter inn sine gjennom forfremmelser fra de underliggende avdelingene. De fleste av dem synes å være velstående personer som lever av sine investeringer.
Man har ogå forskjellig rang innad i nettverket. De laveste medlemmene er ikke medlemmer teknisk sett fordi de har ikke en permanent kontrakt. De vet ikke hvem de egentlig jobber for og det er ikke ventet at de deltar på møtene. De er disse vi kan kalle nabovaakter eller bekymrede borgere.
Mye av gate-teateret blir utført av mennesker som ikke vet at de er med i et slikt nettverk. De tror de tilhører en grasrot-bevegelse og vet ikke at mange andre også er med på trakasseringen av offeret. Disse skal tro at det de gjør er normalt og ren rutine.
De som blir rekruttert til nettverket er til en viss grad klar over hva de gjør, men de kjenner ikke til hele omfanget av aksjonen. De blir feilinformert. Gruppen har også religiøse medlemmer. Jehovas vitner feks deltar ofte i trakasseringen av disse uskyldige ofrene. De tror de er med på å rydde opp i samfunnet. Andre deltar fordi de har lyst til å lage bråk og anarki. Alle får informasjon basert på sitt eget ståsted. De religiøse får det innpakket som profetier og åpenbaringer. Pøblene får litt kommunistisk “godteri” i tillegg. Alle disse vet at det er et stort nettverk. De vet at det er til gjensidig nytte. Men bare de mest grådige ikke-idealistiske avanserer til høyere rang.
De forskjellige enhetene ikler seg forskjellige “farger”. Pengebingen (advokater, dommere, psykiatere osv)later som om de tilhører en liten ekslusiv elite. Og mange av dem er velstående. Teknologi-gruppen hevder å være et forsøks-team som omgår de store selskapenes grådighet. Og de tiltrekker seg sadistiske avvikere. Bakkemannskapet ser ut til å være konspiratorisk tenkende på jakt etter det hjemmelige Illuminati. De later som de er et kontraktsbyrå, en reiseklubb eller regnskapsfirma.
Rekruttene vet at det de gjør er kriminelt og umoralsk, men de mener at de har en god grunn. De har managere som leder gate-teateret eller planlegger et angrep på et offer. Disse lederne vet alt om nettveket bortsett fra hva målet med disse aksjonene virkelig er. De fleste er grådige nok til å akseptere at det ikke er en moralsk motivert gruppe de arbeider for. Lederne kommuniserer med andre grener og koordinerer aktivitetene.
Gate-teateret har både script-forfattere og ledende roller. Torturistene har forskningssjefer. De har tilrettleggere og informasjons-sjefer. En veldig sjelden gang blir noen forfremmet til øverste sjikt. Dette marerittet utspiller seg nå i større og større omfang verden rundt, og de som havner på disse listene over ofre er stort sett enslige mennesker som for det meste aldri har gjort noe galt.