Gang Stalking i Norge

Dette er en post til dere som overvåker meg 24/7 og ellers prøver å gjøre livet mitt så kjipt som mulig. Jeg vil at dere skal vite at jeg skjønner hva dere pønsker på. Når det er slik at de ansatte på et krisesenter i Norge (Glåmdal krisesenter, Kongsvinger) faktisk planla å drepe meg ved å brenne meg inne 23 desember 2014 (dette ble jeg advart om av en “venn” som deltar på denne galskap satt i system). Når dette er mulig i Norge behøver man ikke å være en rakettforsker for å forstå at det samme kan skje på en hvilken som helst offentlig institusjon i Norge.
Feks her på Løbakk psykiatriske senter på Ingeberg rett utenfor Hamar?
Jeg registrerer hvordan dere nå (igjen) tror dere skal lure meg med nye “pasienter”. Dere skal vite at jeg bare later som om jeg lar meg lure. Jeg spiller med på deres premisser og forsøker å se agendaen bak i hvert enkelt tilfelle. Dette siste tilfellet er såpass åpenbart og skremmende at jeg føler for å beskrive situasjonen her.
Det er vel uansett mest gang stalkere (folk med mangelfullt utviklede sjelsevner, psykopater, pengegriske undermålere) som leser det jeg skriver. Takket være dere lå denne bloggen en stund på sjuendeplass på listen.
Men tilbake til teorien min om hvordan dere tenker. Jeg har lagt merke til at det er ikke noe rom for nytenkning blant dere. Selv om dere har mislyktes med en strategi utallige ganger, kjører dere på med samme taktikk som om det skulle gi et annet resultat denne gangen (Dette er selve definisjonen på galskap).
Jeg har nå fått en avtale med politiet (som forøvrig deltar aktivt i denne ødeleggelsen av uskyldige liv). Det er ikke før om fire uker. I løpet av den tiden gjetter jeg på at dere tror dere skal greie å få meg drept. Det tror ikke jeg:)
Hvorfor jeg tror dere tenker sånn har jeg forklart ovenfor. Jeg har nemlig opplevd dette før. At dere later som om jeg nå endelig skal få hjelp. Da tror dere at jeg letter på forsvaret. NEI. Dere må tro at jeg er skrekkelig dum..
Fra før har vi jo nå vært igjennom mulig brann, mulig hjerteattak, mulig slag, og for ikke å snakke om favoritten deres, mulig organsvikt.
Jeg skal ikke avsløre riktig ennå hva jeg tror den nye “pasienten” er her for å gjøre. Jeg skal observere situasjonen en stund til. Og hvis noe skjer som peker i den retningen jeg frykter vil jeg poste detaljene her på forhånd. Som jeg pleier å gjøre. Det var jo derfor dere fikk meg tvangsinnlagt. Evnen min til å se det før det skjer må være en torn i øyet på dere. Så da ønsker jeg dere lykke til med planene for de neste fire ukene. Måtte den beste vinne:)