Gang Stalking i Norge

Det er blitt 4 august. Jeg har vært ute og tatt dagens første røyk. Jeg så etter henne jeg tror er nettverkets ansatte på dagvakt i dag, og ganske riktig. Hun kom krypende ut av mørket i gangen bak meg. Jeg har pleid å gå på terassen utenfor spisesalen for å røyke de siste dagene. Jeg kikket opp dit og så at jenta fra Somalia allerede satt der i spisestuen. Hvis jeg røyker der sitter hun på en stol innenfor vinduet og stirrer på meg. Jeg gikk ut inngangsdøren og satte meg der i stedet.

Det gikk ikke lang tid før det dukket opp en ansatt. Han så nervøs ut. Jeg så på ansiktet hans mens han gikk forbi. Han rynket pannen og flakket med et nervøst blikk. Han så ut som om han visste at det han driver med er ondskapsfullt og kriminelt. Borte ved døren ble han stående og famle med nøklene sine. Han kjente ikke engang etter om døren var ulåst, hvilket den var. jeg merker at de nå begynner å bli nervøse.Det har de all grunn til slik som de oppfører seg mot uskyldige mennesker.

Jeg røyket en sigarett og gikk inn igjen. Jeg kikket opp korridoren mot spisestuen. Der kom jenta fra Somalia gående med sin kvinnelige gang stalking-mentor tre meter bak. Jeg kunne føle uhyggen fra denne middelaldrende kvinnen. Det blir interessant å se hva de foretar seg i løpet av dagen. Dette at de alltid er i korridoren når jeg kommer er standard prosedyre for disse galningene. det kalles synkronisering på “fagspråket” deres. Og det viser at jeg er overvåket inne på rommet.

Jeg skal i et “behandlingsmøte” i dag. Der får jeg kanskje beskjed om at de har lest blogginnlegget fra i går? Jeg skjønner på atmosfæren her i dag at de har lest det. Det er godt at denne bloggen har lesere:) Og jeg velger å fortelle sannheten om hva som faktisk forgår i norsk helsevesen. jeg er nok ikke den eneste som opplever slik “omsorg”.

Jeg ser for meg muligheten for at de skal prøve seg med å bli sjokkerte over at jeg kan tro at noen her inne deltar på dette. Det har de jo gjort før, så jeg har prøvd å ligge litt lavt siden jeg vet hva slags makt de har til å torturere meg psykisk. Hvordan de kan ta friheten fra meg kun ved hjelp av korrupte uttalelser.

Men jeg vet nå hvem som styrer de ansattes og “innsattes” stalking-virksomhet på dagtid i dag. Jeg regner med å se henne i bakgrunnen for all trakassering i dag. Joben hennes er å sørge for at jenta fra Somalia gjør tilværlsen slitsom for meg. Slik skal de holde på til det feite droget kommer og overtar på kveldsvakten. Og jeg skal prøve å danne meg et bilde av hvor mange av dem som deltar aktivt i disse kriminelle, nederdrektige handlingene.

Jeg føler på meg at hun skal komme til å ta hevn for blogginnlegget fra i går. Min sjette sans sier meg at hun “ikke finner seg i” slik omtale. Men da kunne hun slutte å kalle seg omsorgsarbeider og heller si at hun liker å tjene penger på andres smerte og død. Eller slutte å delta på slik organisert ondskap. Det er ingen skam å snu.
“Den som graver en grav for andre faller selv deri”