Kveld i vip-fengselet..
Det er snart natt og jeg ligger i sengen min her i vip-fengselet og tenker. Jeg må betale en høy pris for å være et ærlig, redelig menneske. Men jeg tror at den prisen jeg hadde måttet betale hvis jeg hadde valgt å være taus hadde vært enda høyere.
Jeg har vurdert det slik at jeg ikke har mer å miste. de har tatt fra meg alt jeg holdt kjært. jeg er isolert til en hjerteskjærende ensomhet. Og nå satser de på at jeg tilslutt mister huset mitt.
Først ødelegger de det, så kjøper de det opp billig, så pusser de det opp og selger videre med fortjeneste. Huset ligger i Tangenvegen 34 i Stange sentrum. det ser nå falleferdig og fryktelig ut. trær har kommet opp i plenen og buskaset truer med å gro inn i veggene.
Og ingen får lov til å være min venn eller hjelpe meg med noe som helst. De satser nå på at jeg ikke orker å gå på dette alene.
Slik har det blitt fordi ingen har hørt mine bønner om hjelp. Og da “hjelpen” kommer er det en billett inn i den korrupte psykiatrien som uten å nøle deltar i tortur mot håndplukkede “pasienter”.
Jeg lurer på hvor mange andre ofre for denne ondskap satt i system som finnes her i landet. Jeg er nok ikke den eneste som må leve livet som en forsøksrotte i et glassbur.
Det blir verre å komme seg gjennom dagene når jeg ikke skal ha noen å snakke med her. Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg kan snakke akkurat med denne ene ansatte og ikke med noen andre. Det er bare slik jeg er. Jeg er veldig sær på hvem jeg ønsker å åpne meg for her på huset. Men jeg føler at noe er annerledes nå og tenker at han vil unngå for mye kontakt med meg. Jeg har faktisk gledet meg til spaserturene med ham.
Så nå ligger jeg her og tenker på hvor ensom jeg skal være en siste tiden her. Det er bestemt at jeg skal dra herfra denne måneden. Jeg håper jeg har et sted å dra til. Jeg ønsker jo ikke å være her. Jeg som alle andre ønsker meg et normalt hjem.
Det jeg er redd for er å måtte begynne å flykte igjen. Fordi ingen får lov til å ha noe med meg å gjøre. Ingen andre enn de som vil meg vondt. Og da må jeg etterhvert flykte fra dem hvis jeg ønsker å leve.
Det blir vanskelig å sove i natt. skulle ønske jeg hadde noe hyggelig å glede meg til. En tur i skogen, et smil fra en venn..
