Bloggnorge.com // Gang Stalking i Norge
Start blogg

Gang Stalking i Norge

Just another target

Søndag på Løbakk psykopatiske senter

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet Sunday 14. August , 2016 kl. 17:31

Jeg har snart kommet meg gjennom nok en søndag med hauløs trakassering her på Løbakk.

Jeg er på rommet hvis jeg ikke “må” ut for å røyke. Og hvis jeg går ut ber jeg om å få sitte på den lille terassen. Jeg orker ikke mer av denne somaliske maskoten deres. Hun som i en tid nå har passet på å være der jeg er og bare sitter og ler meg opp i ansiktet. Det er ingen som ber henne oppføre seg som folk. Det er selvsagt fordi hun på denne måten gjør en innsats for psykopat-nettverket.

Det hun gjør er et forsøk på å få meg til å fremstå som rasist. Noe jeg ikke er. Men når noen er så uforskammet og motbydelig som denne negeren får jeg dem i vrangstrupen, uansett farge.

De bestråler meg heftig nå. Og de sier alltid på forhånd hva de har tenkt å gjøre. Så hvis man er oppmerksom får man det med seg.

For noen dager siden kom en annen av de nyttige idiotene deres. En annen pasient og fortalte meg at jeg har brystkreft og at jeg måtte lure meg bak garasjen for å spy. Jeg tenkte ikke mer på det før i dag da jeg kjente smerter i de venstre brystet.

Jeg gjorde som jeg pleier. Beskyttet meg med aluminiumskorsettet mitt, og voila, smerten forsvant.

Her jobber det mange “borderlinere”. Mennesker som er så syke i hodet at de får pasientene til å virke friske. De mobber, de torturerer og de ser ikke ut til å ha det minste problem med det. Dette forteller meg at nettverket rekrutterer folk med heftige personlighetsforstyrrelser. Ikke noe normalt menneske ville gjøre dette mot andre.

De fleste har en samvittighet som får dem til å ta avstand fra slik oppførsel. Men i psykiatrien er de nok i overvekt i forhold til i andre jobber. Skal man ødelegge uskyldige mennesker med falske diagnoser og livsfarlige medisiner trenger de en bestemt sort mennesker. Og disse blir rekruttert til de sykehusene som har som oppgave å torturere sine medmennesker.

Så nå gjetter jeg på at de har tenkt å gi meg en hissig brystkreft og at de satser på at jeg kommer til å dø raskt av den. De har jo prøvd alt annet. Bilulykker, planer om å skyte meg, Organsvikt, hjerte og hjerneslag osv….

Og nå skal de sende meg ut til høstjakten. Det er ingenting som tyder på at de har tenkt å gi seg, selv om det de driver med er både uetiskt og kriminelt.Nettverket er alltid til stede for å gjøre livet mitt til et helvete.

Om nøyaktig en uke skal jeg flytte hjem, og de er nok forberedt. Med torturutstyr i naboenes hus osv. Jeg er allerede blitt fortalt ved hjelp av de metodene de bruker for å knekke folk at jeg ikke er ønsket tilbake.

Den neste uken kommer jeg til å være på rommet. Jeg orker ikke å oppholde meg i samme rom som husnegeren her et eneste minutt. Jeg har på ingen måte tenkt å bidra til at hun får familiegjenforening. Jeg er lut lei hele det forbannede skuespillet deres.

I annen etasje er det noen som tramper med tunge skritt rett over meg hver eneste kveld. Det er flere her som har kommentert denne trampingen. Det tyder på at de ikke vet hva som foregår. De som vet det sier ingenting. Det skal på en måte bli godt å legge denne plassen bak seg. men jeg håper jeg en dag får skrevet en bok om dette. Der skal Løbakk, de ansatte her, Glåmdal krisesenter og de ansatte der få sine egne kapitler hvor sannheten om hva som foregår av tortur og drap på uskyldige mennesker blir fortalt.

Det er ingen som fortjener å leve på denne måten. Det eneste livet vi har. Som rotter i et glassbur.

Klokken er nå halv ti. Jeg må legge til litt på dagens blogg. For en halv time siden kom en av de ansatte og lurte på om det var bra med meg siden jeg ikke har sittet og røyket der jeg pleier i dag. Jeg sa som sant er at jeg ikke gidder å utsette meg for denne oraniserte mobbekampanjen. at jeg snart skal dra og ikke lenger bryr meg om å skjule hva jeg føler i forhold til dette hårreisende regimet.

Så reiste jeg meg og gikk ut for å røyke. Døren var ulåst, jeg hadde mp3-spiller og propper i ørene. Alt var fredelig. Det tok ikke mange minutter før gjett hvem, ja, riktig, den mørkhudede krølltoppen dukket opp. Er det noen som tror at det er tilfeldig?

Jeg skal heller slutte og røyke den siste uken enn å ha dette uforskammede, ubehagelige mennesket hengende rundt meg mens hun ler av meg. Hun kommer ganske sikkert fra Stange. De ansatte leser selvsagt bloggen og de kommer til å gjøre hva de kan den siste uken for a afrikaneren skal få så mange poeng som mulig.

Det er jo poeng å hente på å komme i nærheten av meg. Det er en av de tingene som motiverer disse ondskapsfulle borderlinerne. Antagelig er de så ødelagte i knollen at de håper at jeg skal angripe denne afrikaneren. da kan de også påstå at det var rasistisk motivert. Det kommer ikke til å skje.

Det er egentlig ikke riktig av meg å bli sint på denne afrikanske kvinnen. Hun er et offer hun også. Hun blir misbrukt av disse syke menneskene i dette syke spillet. Jeg synes synd på henne. Hun er blitt lurt til å være med på å mobbe andre.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.