Truet med anmeldelse
Jeg har akkurat hatt besøk på rommet av psykologen her som sier at jeg må fjerne navn på de sadistene jeg har navngitt. Hvis ikke kan jeg bli politianmeldt. Jeg freste tilbake at det kommer en motanmeldelse på at de har ødelagt klærne mine her inne. Han gikk.
Tidligere i dag var jeg i et møte med samme psykolog for å lese igjennom det han har skrevet i sin henvisning til DPS. Der fortsetter løgnene om hvoran jeg “føler”, hvordan jeg “tror” at jeg er forfulgt. Ikke et ord om at en etterforsker har hørt opptakene mine, og har hørt at jeg er truet på livet. Ikke et ord om at en utenforstående psykolog har konkludert med at innleggelsen av meg var et bestillingsverk. Ikke et ord om at politiet på Stange i 2014 lovet å hjelpe meg og sa at de visste at slike ting skjedde. Ikke et ord som støtter det jeg VET at er sant.
Her på dette galehuset er alle de ansatte borderlinerne kledd i sine signalfarger i dag for at jeg skal forstå hvem de er. Jeg skal fjerne navnet til denne kvitrende psykopaten. Ikke fordi jeg mener det er riktig, men for å tilfredstille dette syke nettverkets behov for å kunne operere anonymt.
Men jeg skal notere meg navnene deres. Slike “omsorgsarbeidere” burde nanvgis, De burde settes i en gapestokk til allmen opplysning om hva som foregår i såkalte helseinstitusjoner i Norge. De burde skamme seg. Jeg har ingenting å skamme meg over i denne saken.
Jeg tror de bløffer, og jeg tror egentlig de er for feige til å anmelde. De vet like godt som meg hva de driver med her på Løbakk psykiatriske senter.
Men siden jeg forstår deres skam og redsel for å bli avslørt, skal jeg fjerne navnet på denne kvinnelige psykopaten.
