Lørdag på Løbakk
Det er 20 august. Hackerne sørger for at jeg ikke får åpnet bloggen min, så jeg skriver i WordPad og limer det inn når jeg får løst problemet.
Da jeg skulle ut og røyke i dag satt afrikaneren allerede ute på terassen. Jeg kunne se en av de jeg mener er handleren hennes satt i en stol i stuen.
Jeg hentet meg en kopp kaffe og gikk ut hoveddøren og gikk til terassen på den andre siden. Jeg fikk sitte i fred en lang stund. Så dukket det selvsagt opp en kvinne som jeg har skjønt at har fått i oppgave å sørge for at jeg ikke får være i fred.
Jeg reiste meg og gikk inn. Jeg har nå begynt å spise pillene deres i et håp om at det skal bli lettere å takle disse psykopatene som jobber her. Og som bruker de andre pasientene til trakassering av meg.
Jeg spurte dagskontakten min om jeg kunne få disse forferdelige pillene som jeg aldri ville vurdert å spise om det ikke var for at smerten de påfører meg ikke er til å holde ut.
Utenfor medisinrommet dukket K opp. Smilte falskt og sa et eller annet. Jeg sa at jeg skjønte veldig godt hva de driver med. Jeg er ikke dum. Og på denne kvinnelige borderline-forstyrrede kvinnnes skift er der alltid verre enne ellers.
Det er henne som har styrt afrikaneren tidligere, og nå forstår jeg at hun styrer denne andre kvinnen også.
Hun sa med lite overbevisning i stemmen at det var andre som ønsket å benytte den terassen også. Jeg kvitterte med at det er det samme hvor jeg setter meg på benker utenfor. Benker jeg aldri ser noen sitte på. Sitter jeg der kommer hun dit også. Dette i tillegg til at K er på jobb.
Det eneste disse gale omsorgsarbeiderene bryr seg om når det gjelder meg er å sørge for at jeg blir trakassert. Det har vært virkelig ille i et par tre uker nå. Så ille at det er umulig at alt dette er “tilfeldig”. De skal nok prøve å få meg til å gå bananas før jeg kommer meg herfra.
I går fikk jeg høre at jeg ble ansett for å være rasistisk pga at jeg har reagert på at denne afrikanske kvinnen har begynt å le meg opp i ansiktet hver eneste gang jeg ser henne. Det skrev jeg også i et blogginnlegg for noen dager siden. At jeg skjønner at agendaen går ut på å få meg til å fremstå som rasistisk.
Disse meneskene er onde, de er gale, og når jeg ser hva de er i stand til uten noen åpenbare problemer blir jeg nesten sjokkert. Denne K er åpenbart psykopatisk. Hun skiller seg ut blant alle her som den mest harde, onde psykopaten.
Hun virker veldig hyggelig inntil man ser tråden i det hun gjør. Hun lurer alltid i kulissene når voksen-mobbingen av meg er på det verste. Jeg må altså nå spise piller for å takle det. Jeg kjenner tårene presse på konstant. Å bli behandlet slik er så vondt at det er ubeskrivelig.
Jeg har grått hver eneste dag i det siste. Jeg orker nesten ikke å forlate rommet. Psykopat-nettverket unner meg ikke en god dag. De har som jobb å knekke meg. Jeg ber til Gud om styrke til å holde ut denne psykiske og fysiske torturen jeg blir utsatt for her på Løbakk Psykiatriske senter.
