Ny søndag med psykopatene på Løbakk
Jeg har jo nå begynt å spise rottegift ( psyko-piller ) for å klare å holde meg i skinnet ovenfor disse sadistene som jobber på Løbakk. Jeg brukte det første skiftet deres her i dag til å gå ut en tur.
Jeg visste at på det andre skiftet ville H og K være på jobb. Måten de gjorde jobben sin på i går var så ondskapsfull og vond at jeg bestemte meg for å være på rommet hele skiftet deres i dag.
Før kveldsmaten gikk jeg allikevel ut for å røyke. H passet på at hun sto i døråpningen da jeg kom til stuen. Og K satt også der. Da jeg var på vei inn til rommet mitt igjen kom H ruslende ned gangen mot meg, sånn helt tilfeldig, akkurat som hun gjør sånn helt tilfeldig hver gang jeg er ute av rommet.
Gjør hun ikke annet enn å rusle rundt i korridoren? Man kan begynne å lure.
Jeg vet at dette ser ut som helt vanlige, tilfeldige hendelser. På den måten kan de si at jeg er paranoid om jeg sier noe. Hele dette systemet, denne agendaen er lagt opp slik at når ofrene klager blir de møtt med diagnostisering. Psykose og shizofreni.
Man blir nemlig sensitivert i forhold til enkelte ting, farger og hendelser. H kler seg i nettverkssignal-fargen rosa i dag også. Og når jeg var ute i dag var det mange mennesker jeg møtte som var kledd i rosa.
Jeg har det så vondt at det er ubeskrivelig. Jeg vil egentlig bare gråte.
Jeg ventet med å røyke til kveldsvaktene hadde kommet. Da ble det klart for meg at også de er med på laget. Jeg satt ute og fulgte med på dem gjennom vinduet. Jeg ser at den ene kvinnen fikler med telefonen. Av en eller annen grunn ser det nervøst ut. Det fikk meg til å følge ekstra godt med. Hun er rask og legger telefonen i fanget. Like etter dukker en av disse pasientene opp som alltid enter sitter der eller dukker opp når jeg kommer. Jeg ser på henne at hun er blitt vekket. Man trenger ikke ( når man er utsatt for dette) være noen rakettforsker for å se sammenhengen her.
Etter kl ti har jeg aldri opplevd at det kommer flere for å røyke. Men i dag har jeg holdt meg på rommet for å slippe trakasseringen, så da syntes de vel at de måtte gi meg det jeg fortjener når jeg først kommer ut. Denne gangen var det bare alt for tydelig. Nå vet jeg altså ennå mer om hva jeg skal se etter. Ansatte som sender meldinger til andre pasienter fra Stange… For å få dem opp av sengen og med i trakasseringen.
