Sirkus Løbakk ruller videre
Det er 9 august. jeg har vært her siden midten av januar og skal snart skrives ut. det ser ikke ut til at det spiller noen rolle at jeg ikke har noe å skrives ut til.
Selv om de tidligere sa at de ikke skrev ut folk som ikke hadde noe trygt sted å bo.
Jeg har skjønt hvem av de ansatte som er i spissen for trakasseringen jeg opplever her inne. Jeg har lyst til å navngi denne personen som kom til meg i dag for å skrive ukeplan.
Jeg får nøye meg med å si at hun har de før nevnte karakteristiske trekkene disse umenneskene gjerne har. Det er lenge side jeg forsto at hun er en av “dem”.
Hun kommer inn på rommet mitt for å skrive denne ukeplanen. Hun ser på meg og er mest opptatt av at jeg skal skrives ut. Har jeg fått noen dato?
Jeg svarer at jeg ikke har noe sted å skrives ut til i og med at huset mitt ar ødelagt av disse vandalenes hærverk sist vinter.
Hun sier at det er ønskelig at jeg drar dit på permisjon noen ganger før jeg skrives ut.
Jeg svarer at det går ikke an å oppholde seg der foreløpig. Hun gir seg ikke. Og mener at jeg burde dra dit på noen dags-permisjoner.
Fordi det er vanlig å dra på permisjon før man blir skrevet ut. Jeg tror ikke det er vanlig å sende folk på permisjon til et ubeboelig hus, men så er saken min heller ikke vanlig.
Jeg skal jo tortureres. Og grunnen til at de i dag sendte henne for å prøve å få meg til å godta å måtte sitte i et ubeboelig hus å bare vente, kan ganske enkelt være at hun liker å torturere meg.
Jeg sier at jeg ikke engang har vann der og at jeg heller sitter her og venter til etter dette møtet med kommunen.
Jeg gikk ut for å røyke og på veien ut møtte jeg to andre som åpenbart deltar. Fysioterapeuten og psykologen. Ingen av dem var sitt vanlige smilende jeg. De så misfornøyde ut. Går det ikke etter planen med trakasseringen, torturen og drapet på meg?
Ukeplan-skriveren kom inn på rommet og leverte kopi av denne ukeplanen. Det har nå kommet til et “behandlingsmøte” i morgen. Mulig at det skal skremme meg. Men jeg har ingen respekt for autoriteter som misbruker stillingen sin for å ødelegge uskyldige mennesker. Dette gjelder særlig hvis de kaller seg omsorgsarbeidere. Slike har jeg ikke annet enn ren forakt tilovers for.
På dette møtet skal det kanskje legges press på meg for å få meg til å dra til dette huset og bare sitte der og gråte. Uten familie, uten venner og uten noen form for sosialt nettverk. Dette er det de ønsker for meg disse omsorgsarbeiderne her på Løbakk.
I dag ventes også en ny “pasient” her. Jeg setter ti kr på at vedkommende er håndplukket til å trakassere meg og dessuten hjemmehørende i Stange.
jeg snakket også med et annet offer for denne ondskap satt i system. Han sa at han hadde undersøkt litt i forhold til Løbakk og han hadde funnet ut at folk hadde blitt rekruttert hit av dette sadistiske “gærning-nettverket”.
Det er jo disse menneskene som er syke. Det jobber folk her som er minst like syke som pasientene. Problemet er bare at de lider av bordeline personlighetsforstyrrelser. Tidligere kalt psykopati. Dette er ikke så lett å hanskes med og disse menneskene søker seg til jobber hvor de kan få makt over og kontrollere andre. Jeg vil anta at det finnes mange slike i såkalte omsorgsyrker. Kanskje spesielt innen psykiatri.
Det blir spennende å se hva som er deres neste trekk..
-Ve den onde. For den behandling han har gitt andre, skal bli gitt ham- ( Jesaja 3.11 )