“Ferie”
Det er nå blitt 17.09.15 og jeg er fortsatt i Skjåk. Drikker et par øl og venter på bussen som går rundt klokken ett i natt. Jeg har forstått at det ikke er stor sjanse for å overleve dette. Ikke hvis det ikke skjer et mirakel. Jeg forstår ikke hva galt jeg kan ha gjort for å fortjene all denne harde, kalde ondskapen. Jeg vil bare være glad. Og helst glad i noen. Men alle jeg treffer vil bare ha meg død. Jeg har ingen verdi i live. Det er en veldig vond og spesiell situasjon å være i. Jeg trenger en klem. Fra noen som mener det. De eneste jeg kan tenke meg kanskje ville gi meg det er barna mine.
