Nå er det igang igjen..
Ja, nå er det igang igjen. Jeg forstår det fordi verten oppfører seg underlig. Ser ut som om han har et snev av samvittighet, og vet at det er galt. Hyenene utenfor sender meldinger og ringer til alle døgnets tider. Maser og maser. Han kan vel ikke greie å motstå presset fra gærningene som vil ha penger stort lenger nå.
Jeg har ingen forventninger om noe som helst lenger. Jeg regner med at han gjør det snart. Setter punktum for meg.
Jeg skulle dratt for lengge siden. Men hodet mitt har vært fullt av ønsketenking. Jeg har håpet at han skulle forstå at jeg ikke fortjener dette. Nå tror jeg at han mener at jeg gjør det. Fortjener det..
En annen grunn til at jeg ikke har dratt er at jeg ikke vet hvor jeg skal dra. Og jeg er oppriktig redd for å ta offentlige transportmidler, da erfaring viser at det er minst like skummelt. Korrupte sjåfører. Og jeg er redd for å bli arrestert av et korrupt politi som er villige til å gå over lik for å hindre meg i å fortelle denne historien. Og det er vinter. Jeg er redd for å måtte bo ute. Redd for å ikke finne hjelp i et annet land heller. Og jeg er redd for å bli skutt som en skabbete rev. Jeg er redd for å dø på denne måten. Det er femte januar, og nok en gang vet jeg ikke om jeg overlever natten.. Nok en natt med sorg, redsel og lammende fortvilelse. Og fortsatt ingen støtte å få noe sted…
Jeg føler meg identitetsløs..
