Gang Stalking i Norge

Jeg har egentlig en avtale med en utenforstående psykolog i kveld. I Oslo. Jeg tør ikke å reise dit alene så jeg blir nødt til å avlyse det. Tanken på hvordan jeg ble jaget som et dyr sist jeg var alene i Oslo får meg til å feige ut. Møtet skal være kl seks i kveld og da må jeg være alene i Oslo etter at det er blitt mørkt.

Tanken på at de endelig skal få tak i meg gjør at jeg velger å holde meg her på Løbakk. Her har det forresten dukket opp en ny ansatt som jeg er hundre prosent sikker på at jeg så blant stalkerne i Oslo i fjor. Jeg er helt sikker. Det overrasker meg selvsagt ikke at han nå er her.

Jeg har funnet ut. uten at jeg vil avsløre hvordan at Sykehuset innlandet har hatt en finger med i dette spillet siden før jeg ble lagt inn. Og på en felles utflukt til Gåsbu for noen dager siden var denne mannen også der. Uten at noen av de ansatte herfra som deltok, snakket med ham i det hele tatt. Jeg la også merke til ham da jeg ble jaget som et dyr rundt i Oslo. Og nå er han altså her. Og det er søndag. Det er den dagen i uken hvor det har vært flest forsøk på å ta meg. Så jeg synes det er verdt å legge merke til at han befinner seg her på Løbakk akkurat i dag.

Jeg har sett to av stalkerne fra Oslo dukke opp her som “ansatte”. Det dukker stadig opp folk, både ansatte og såkalte pasienter som ikke virker særlig troverdige. De er alle sammen elendige skuespillere. Og nå som de vet at jeg vet har de problemer med å se meg i øynene uten å rødme. Dette har Norge råd til å drive med. Men de har ikke penger til en anstendig eldreomsorg feks. Jeg lurer på hvor mye de har brukt av skattebetalernes penger for å ødelegge en halvgammel enslig dame? Det er en stor skam. Og det er ingenting som tyder på at de har tenkt å gi seg. Men det har ikke jeg heller:)