Gang Stalking i Norge

Selv om jeg nå er fri til å reise fra dette stedet, har jeg ingenting å dra tilbake til. Jeg har fått tilbud om skyss til Skjåk for å hente sakene mine som står igjen der. Det blir spennende å se om det blir gjort noe forsøk på å ta meg da. Jeg skal jo eventuelt kjøres av en av de ansatte her på Løbakk. Og jeg må dessverre si at jeg ikke stoler på noen her. Den utenforstående psykologen jeg snakket med sa jo at han så på denne innleggelsen som et bestillingsverk.

Jeg har vært ute på tur med noen av de andre her i dag. Vi dro til domkirkeodden i Hamar. Det hadde vært en fin tur om det ikke hadde vært for alle gang stalkerne som selvfølgelig var tilstede for å vise meg at de på ingen måte har gitt opp. De oppnår det de ønsker når jeg ikke orker å gå ut blant dem. Det er en slags form for fengsel. Helt isolert fra alle normale mennesker. Kun omgitt av folk som følger gang stalking manualen slavisk.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg har jo fått “friheten” tilbake. Men det er jo bare for at det skal bli lettere for dem å ta meg. Pga all den ulovlige overvåkningen vet de jo alltid når jeg går ut. Det vil bli akkurat den samme menneskejakten som før jeg kom hit til Løbakk. Jeg fortsetter med disse delmålene mine. Neste mål nå blir å overleve en tur til Skjåk og å overleve påsken. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han jeg bodde hos i Skjåk.

Jeg ønsker på en måte å holde ham utenfor dette, samtidig vet jeg at han er en del av dette “nettverket”. Men han beskyttet meg til å begynne med og det er den eneste tiden jeg har hatt det godt siden dette startet. Selv om jeg ikke kunne gå ut så følte jeg meg trygg inne i huset sammen med ham. Og han holdt dem unna meg en lang stund. Jeg lurer på hva de truer folk med hvis de ikke vil delta. For alle jeg engang kjente er med på dette. Det er ingen av dem som har snakket med meg etter at jeg ble erklært sosialt død i fjor høst. Ikke engang min egen familie.

Og jeg har hørt fra folk som innrømmer at de vet noe om dette at det er fellingstillatelse på meg. Jeg har det så fryktelig vondt. Tårene bare renner når jeg tenker på hvor vondt dette egentlig gjør. Og når jeg tenker på hvordan disse umenneskene fryder seg over tårene mine. Det norske folket som ikke deltar på dette burde få vite at dette skjer med stadig flere uskyldige mennesker. Vi må leve med karakterdrap, ryktespredning, ulovlig overvåkning, innbrudd, hærverk, drapstrusler og drapsforsøk. Og det ser ikke ut til at noen bryr seg om det. Felles for oss er at vi er uskyldige mennesker. Jeg har lurt på hva slags løgner de serverer folk for å få dem til å delta i slike aksjoner mot sine medmennesker.

Jeg har satt meg grundig inn i hva dette handler om og det finnes informasjon og forskningsresultater andre steder enn i Norge. I USA feks er det sånn at over 60% av ofrene har college eller høyere utdanning. Dette er langt over gjennomsnittet. Og de fleste er enslige over førti år. Hvorfor vil de fjerne mennesker med over middels IQ? Hva galt har disse gjort? Og en amerikansk undersøkelse viste at barn i USA mener at det er dette de skal tjene penger på når de blir voksne.

Det norske politiet er i ferd med å råtne opp fra innsiden. Advokatstanden og pressen som ikke tør å gjøre noe for oss som er ofre for dette likeså. Og hva feiler det disse som ødelegger andre som den største selvfølge? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at livet er på en måte over når du blir utsatt for dette. Og jeg har lest at det ikke går an å komme seg ut av det. Når du først er blitt et offer, skal du jages resten av livet.