Det overrasker meg overhodet ikke at det nå har kommet for en dag at politiet i Norge tjener penger på narko-salg.
De skal ha brukt ti millioner kroner og kjøpt mange kilo av alle typer stoff.
Jeg fortalte dette til en ung jente jeg kjenner. Hun ble ikke det minste overrasket. I følge henne er det en kjent sak blant ungdom på Hamar at politiet selger narkotika.
Hun fortalte at en politimann ved navn Viggo sendte meldinger til ungdom og tilbød dem stoff. Hun sa hun kjente folk som hadde fått slike meldinger.
Etter å ha vært i den situasjonen jeg er i hvor jeg har sett og følt politiets gjennområtne holdninger på kroppen, må jeg si at jeg ble ikke særlig overrasket.
Når politiet blir avslørt som kriminelle er de raske til å skylde på noe annet. At de gjorde det for å avsløre annen kriminalitet.
Dette er en del av de “svarte” budsjettene. De sier at hensikten er å avsløre andre kriminelle. Jeg sier andre fordi det nå er hevet over enhver tvil at politiet råtner opp fra innsiden pga korrupsjon, griskhet og manglende moralsk gangsyn.
Disse menneskene tror nå at de kan gjøre hva de vil med og mot befolkningen.
Disse “svarte budsjettene” brukes nå blant annet til overvåking og systematisk ødeleggelse av uskyldige nordmenn. Jeg er en av dem.
De brukes til å lønne andre kriminelle som deltar i organisert trakassering og forfølgelse av ofre for det vi kjenner som gang stalking.
Men sannheten om ting kommer alltid for en dag. Om det tar kort eller lang tid. Det er grunn til å håpe at sannheten om denne umenneskelige agendaen snart kommer fram i lyset. Også her i Lykkeland.
Norge har i mange tiår vært et lydig underbruk av USA. Det betyr i korte trekk at en intetanende norsk befolkning blir brukt som forsøksdyr av en kriminell elite som torturerer sine medmennesker. Overgrep i psykiatrien feks blir til stadighet dømt i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Det samme gjelder manglende rettsvern for varetektsfanger.
Psykiatrien i Norge er en versting i klassen. Bruken av tvang i dette landet er helt hinsides.
Jeg feks ble hentet av politiet og tvangsinnlagt fordi jeg skriver denne bloggen.
De har ennå ikke greid å stanse meg fordi jeg i tillegg til å sitte på en del bevis også har fått hjelp av ukjente som ser galskapen i det jeg er blitt utsatt for.
Og nå skal jeg altså anmelde disse menneskene som har forsikringer på meg. Disse forsikringene har de tegnet gjennom et internasjonalt kriminellt nettverk. Jeg har fått vite at de befinner seg i Cayman Islands.
De snakker (på opptak jeg har av dem) om at de må betale skatt av pengene. Noe som forteller meg at dette er ønsket og villet politikk fra myndighetenes side.
Og siden det er politiet som står bak opplæringen av stadig nye grupper Gang stalkere, er det vel ikke mye håp om å få hjelp der denne gangen heller.
Men nå har de brukt opp psykiatri-kortet, så jeg tror ikke de vil prøve det på nytt.
Det blir spennede å se hva de nå tenker å gjøre for å hindre meg i få sannheten ut til folk. Bortsett fra å prøve å få meg drept da…
Det er nærmest uvirkelig å tenke tilbake på den siste tiden med daglige forsøk på å få tak i meg da jeg var i Skjåk.
Siden de ikke greide det, valgte de å bruke psykiatri-kortet.
Det var så viktig å få tak i meg og stoppet blogg-skrivingen at de valgte å bruke ressurser på to politimenn som satt en hel dag i bil utenfor huset jeg oppholdt meg i.
Som om jeg skulle være en livsfarlig kriminell. Dette er altså hva de bruker politiet og skattepengene til.. Det burde opprøre enhver med moralk reisning og sans for rettferdighet.
Jeg er fortsatt på Løbakk psykiatriske senter. Jeg er fortsatt dømt til døden uten lov og dom. Det jobbes på spreng for å få meg ut herfra slik at disse kriminelle sadistene skal få fortsette å jakte meg som et dyr på flukt.
Jeg kommer til å fortsette å skrive om det.
Gang Stalking i Norge
Just another target
Det er jo en kjent sak for oss som er rammet av denne sadistiske agendaen at psykiatrien spiller en stor rolle oppi dette.
De brukes først og fremst til å sørge for at ofrene blir avskrevet som gale.
Jeg har sagt at jeg ikke skal skrive mer om Løbakk psykiatriske senter ( som ligger på Ingeberg utenfor Hamar ).
Det er et løfte jeg ikke kan holde pga hvordan disse menneskene slår under beltestedet. Derfor fortjener de å bli omtalt her.
De som jobber her er hyggelige mennesker, som antagelig tror at de gjør en viktig og verdifull jobb med å trakassere meg.
Jeg aner som sagt ikke hva som blir sagt om meg for å få dem til å delta. Kanskje er det bare slik at de følger ordre fra overordnede innad i dette syke systemet.
I dag har det vært folk innom her med instrukser om videre mishandling av meg. Det er derfor jeg nå velger å fortsette å skrive om det.
DE tror at hvis de hvisker og tisker så skjønner ikke jeg hva det handler om. Eller vil de kanskje at jeg skal forstå? Slik at jeg skal føle meg hjelpeløs og voldtatt?
Det har altså vært “fintfolk” på besøk her i dag. Og de har nå planlagt å gjøre et eller annet som “kommer til å ta litt tid”. Noen må ofre tid på å kjøre fram og tilbake for å få jobben gjort.
Jeg gjetter at de skal prøve å påføre meg kreft. Det har jo ikke nyttet med planene om å gi meg slag, nyresvikt, leversvikt, hjerteinfarkt eller å brenne meg inne.
Jeg vet at denne teknologien blir brukt til å gi folk kreft. Og jeg hører nå stor aktivitet i etasjen over. Jeg bare “vet” at det handler om å få noe på plass for å kunne torturere meg på en eller annen måte.
Det verste er denne hviskingen de driver med. De må jo tro at jeg er skrekkelig dum?
Jeg driver å forbereder anmeldelser av alt jeg har vært utsatt for.
Det har lønt seg å være utholdene og aldri engang tenke på å gi opp kampen for menneskerettigheter.
Jeg har skrevet anmeldelse på tyveri av bilen jeg måtte reise fra på Østlunds bilverkstad AB i Syssleback i fjor sommer. Etter å ha dratt meg på første og annet gir over grensen. For å redde livet. Den er bare sporløst forsvunnet. Så man kan jo lure på om det ikke var så mye galt med den likevel?
Jeg skal i følge politioet nå få lov å anmelde alt sammen. Trakasseringen, hærverk og tyverier.
Det blir spennende å se hvordan det går. Om jeg virkelig skal få dra nytte av den nye loven mot stalking som Norge nå vedtar.
Jeg kjenner lusa på gangen. Og denne lusa har mulugens tenkt å la meg tro at jeg skal få hjelp. De håper kanskje at jeg da slutter å slåss, eller blir mindre oppmerksom.
Så kan de sørge for å gjøre meg syk slik at de ikke behøver å gjøre noe med disse anmeldelsene. Dette blir spennende. Og fortsettelsen kommer her på bloggen:)
Da er det 17 mai, og de fleste feirer dagen med kjente og kjære. Overalt i det ganske land, i enhver avkrok holdes taler om frihet og menneskerettigheter. Det er vel og bra. Men mine tanker går i dag til alle dem som må leve i dette landet uten slike privilegier. Alle dem som må leve som ofre for myndighetenes uetiske og kriminelle forskning. Som må leve med politiets arroganse og manglende rettsvern. De som på denne dagen sitter isolert og kanskje med feilaktige diagnoser stemplet på seg. Jeg snakker om de norske uskyldige ofrene for mind control, organisert trakassering og gang stalking. De som i dag sitter alene fordi de har mistet familie og venner i dette programmet som utgir seg for å være et positivt titak for å rydde opp i samfunnet. Disse menneskene har ingen grunn til å feire. Hver gang de hører en tale om frihet og likhet for loven føler de det som nok et slag i ansiktet. Politikere som har valgt å snu ryggen til disse menneskene og sannheten står pyntet i sin fineste skrud og snakker om hvor flott denne dagen er som en påminnelse om frihet og rettferdighet. De vet at det de sier ikke gjelder for ofrene for denne grusomme sadistiske agendaen, men de smiler likevel. Og koser seg på denne dagen med familie og venner. De burde skamme seg. Jeg vil benytte anledningen til å sende varme tanker til alle dem som må leve i dette helvetet. Husk at tyranner alltid blir styrtet. Husk at sannheten alltid kommer for en dag. Husk at dere ikke er alene om å bli forfulgt og mishandlet i deres eget hjemland Norge. Vi er mange som opplever dette. Vi må holde sammen og sende gode tanker til hverandre og andre uskyldige i samme situasjon. Ikke gi opp håpet. Denne frihetskampen skal vi vinne. Ha en fin 17 mai.
Hvordan en gang stalker opererer ( ifølge en av dem).
Forfatteren er anonym. Men det som beskrives er på linje med det ofre fra hele verden opplever. Disse kriminelle nettverkene ser ut til å operere på samme måten enten det er i Japan, USA eller lille Norge.
De påfører skade og ødelegger livet til utvalgte mennesker. Det er egentlig et “understatement”. Denne organisasjonen fungerer som en frontlinje, eller en “hånd” i samfunnet. Kjernen i det er eksperimentering på intetanende mennesker.
Her er historien han forteller:
Jeg ble etterhvert tilbudt en plass i nettverket. Det ble presentert for meg som et slags brorskap. En frimurerlignende organisasjon med politilignende overtoner. Jeg ble fortalt at jeg var med på å bygge et bedre samfunn. Men jeg har aldri fått noen av de utviklingsmulighetene som jeg ble lovet. Opprykksmulighetene er som en glatt skråning. De får deg til å gi opp sikkerhetsprivilegier. Og til slutt blir all kommunikasjon overvåket. ( Det er grunnen til at jeg skrevet dette off-line og sendt det via en inernettkafe). Du må også delta på møte etter møte med løfter og massesuggesjon.
Forutsetningen er at hvis du signerer kontrakter og gir opp personlige friheter for gruppen, og er genuint uskyldig vil du bli forfremmet. Jeg har bare blitt forfremmet en gang. Til manager. Men jeg føler ikke at det er noen belønning. Verre er det at du ikke kan forlate gruppen fordi de frykter at du skal avsløre hemmelighetene deres. Du kan forlate gruppen bare hvis du går med på en spesiell avtale som gir nettverket tilatelse din å ødelegge din troverdighet. De stempler deg da som feks en håpløs ufo-freak eller diagnostiserer deg med schizofreni.
Det er også slik at om du har barn, må du sende disse i nettverkets barnehager. Hvis du har en kone må du rapportere om henne, la henne bli spionert på. Og være forberedt på å være med på en aksjon mot henne dersom nettverket krever det. Den offisielle kompensasjonen er at du får beholde ungene hvis hun tar ut skilsmisse eller forlater deg. Du får ikke beholde hennes materielle goder. De vil bare at hun skal tape i skilsmisseforhandlingene slik at hun ikke får noe. Hennes eiendeler anses som nettverkets tiende.
Jeg antar at jeg bør beskrive nettverket litt mer i datalj. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva de egentlig prøver å gjøre. Til daglig fremstiller de seg selv som noen som prøver å gjøre verden til et bedre sted, overvåker terorrister eller andre uønskede i samfunnet. For andre er de en kilde til inntekter. Og for atter andre er de en organisasjon som rensker opp. For avvikere og sadister er de en organisasjon hvor alt er tillatt. Det er et nettverk for “alle”. Men jeg er usikker på hvor langt det strekker seg.
Jeg vet derimot mye om prosessen med å ødelegge ofrene. Når vi får navn på nye ofre deler vi dem opp i fire katagorier. Leiesoldat-mål, øvelses-mål, planlagte-mål og fiende-mål (det siste er ofre som skjønner hva de er utsatt for og som kjemper imot). Vi annonsere våre tjenester under forskjellige individuelle forkledninger. Fra at vi feks kan kidnappe folk til at vi kan leies for en spøk. Noen grupper som store selskaper eller regjeringer leier oss for å holde folk opptatte. Vi tar oss av varslere og andre som er en trussel mot det bestående. (Feks folk som protesterer mot hvalfangst, vaksiner osv). Vi gjør egentlig ikke noe for å skjule hva vi kan tilby, og får godt betalt for våre tjenester.
Jeg er ikke sikker på hva NWO-teorien har med dette å gjøre, men vi får godt betalt av The Establishment. Vi får også overaskende godt betalt av kriminelle grupperinger som motorsykkelbander, skinheads eller narkolangere.
Nettverket får mye støtte fra tøffe miljøer.
Øvelses-målene bruker vi til å trene opp nye grupper mobbere. Målene byttes ikke ofte ut fordi vi ønsker minst mulig oppmerksomhet og færrest mulig som kjemper mot oss. Vi roterer nettverks-medlemmer mellom øvelses-målene. Dette sørger for at offeret ikke ser de samme menneskene hver gang det er gate-teater.
Så er det de planlagte målene. Disse velges av nettverket av en eller annen grunn, men de blir ikke betalt for av urenforstående som leiesoldat-målene. Du kan vanligvis skille mellom øvelses-målene og de planlagte målene fordi nettverket sender stalkere med erfaring etter dem. De blir valgt ut av de samme menneskene. Øvelses-målene blir plukket ut pga sin sårbarhet. Jeg vet ikke hvordan planleggings-målene blir plukket ut.
Fiende-målene er mennesker som har bestemt seg for at nok er nok og kjemper tilbake mot oss. Siden de protesterer og prøver å avsløre oss, og fordi de setter våre “arbeidsplasser” i fare. prøver vi virkelig å gi dem et rent helvete.
Den beste måten er å ødelegge psyken deres. Vi sørger for at det blir stillt spørsmål ved deres mentale helse, og vi prøver å få dem tvangsinnlagt i psykiatrien. Noen av dem på toppen i nettverket mener at vi bare bør drepe dem på en måte som vanskelig lar seg bevise. Ulykker, organsvikt. Det skjer, men mange av dem velger å ta sitt eget liv.
Jeg skal forsøke å presentere de viktigste grenene av nettverket. Hver gren rekrutterer sine egne (alle er medlem av en av grenene) istedet for at alle er medlem i den samme massen. Dette gjør at de arbeider separat og det stopper folk fra å finne ut av ting de ikke burde.
En gren er “Teateret”. De utfører det som de fleste med kunnskap om dette omtaler som gang stalking. Altså plaging, mobbing og iscenesatte hendelser. Teateret er delt inn i to undergrupper. Script-offiserer og felt-offiserer. Felt-offiserene har mest variasjon i sine rekrutter. De rekrutterer fra politiet, brannvesenet, e-verket og teknikere av alle slag. De fleste medlemmene er nabovokter-typen. Ikke offisielt, men bekymrede mennesker. Ironisk nok.. De sørger for å gjøre mye bra for å skaffe seg troverdighet. Som å hjelpe gamle, bygge lekeplasser, engasjere seg i nærmiljøet osv.
Så har du “autoritetene” som også skaffer penger. De kontrollerer ikke nettverket, men har alle de riktige jobbene og forbindelsene. En dommer feks har kontroll med juridiske prosesser. Men han svarer for en overordnet i nettverket. Psykiatere høre også hjemme i denne gruppen.
De bli kalt pengebingen fordi de kan skaffe penger. Det ville se mistenkelig ut hvis store selskaper finansierte grupper som dette. Men de kan investere penger i “front”-grupper. Og det meste av nettverkets arbeid er finansiert gjennom helt lovlige “front”-.grupper. De kan avlytte telefoner og skaffe seg adgang til folks journaler, kontoer osv fra innsiden av de aktuelle organene. Dette er vanligvis disse som tar seg av fiende-målene. Normalt er trakasseringen organisert etter flere forskjellige aksjons-retningslinjer. Når målet er et fiende-mål filtreres ordrene ned fra et høyere nivå i nettverket. Disse gir bakkemannskapet ordre om å provosere offeret slik at de klager eller slåss tilbake. Da blir “autoritetene” satt inn. Feks psykiatere vil da slå ned på offeret. Dette kalles “mincing” fordi bakkemannskapet på denne måten lurer offeret inn i en felle.
Denne spesialenheten bestående av folk i nøkkelstillinger beskytter også medlemmer av nettverket. Normalt fungerer det slik at når et medlem har kommet i vanskeligheter med loven feks, vil det komme ordre ovenfra om å la vedkommende slippe straff. “Cherrying” kalles denne hemmelige prosessen. “Autoritetene” har et svært godt organisert system. Hvis offeret ikke er et fiende-mål følges en standard prosedyre. Når man begår en forbrytelse på vegne av nettverket oppgir man sin posisjon slik at politi-medlemmer av nettverket sendes for å foreta arrestasjonen og sørge for at man går rett igennom de riktige kanalene for å komme av kroken så snart noen ringer politiet.
De følger en minimalistisk stategi. Det kan være slik at feks en ordfører ikke er medlem av nettverket, mens flere av hans hjelpere og rådgivere er det. På den måten kan nettverket påvirke på en diskret måte. De prøver å påvirke valget av politikere for å få inn sine egne. Men det viktigste er å ha grepet om domsstolene.
Teknologi-gruppen er de som har ansvaret for det elektriske utstyret. De arbeider sammen med bakkemannskapet og plager ofrene med å gi dem tretthet, hodepine og medisinske problemer. De kan også ødelegge elektronikk. Dette går særlig ut over kameraer og opptaksutstyr. Medlemmene i denne gruppen ser ut til å være spesielt sadistiske.
Ulike mannskaper bruker ulike tekniske løsninger. Alle er ubehagelige. Det er mange forskjellige ting tilgjengelig. Noen bruker lyspærer som langsomt gir ofrene øyeproblemer og gjør dem slitne. Man kan montere dem i pc og tv-skjermer så de blender og irriterer. Det finnes kjøleskapsmagneter med elektroniske enheter. Fordi folk ikke er klar over at slike ting finnes har nettverket nærmest ubegrenset adgang til å torturere sine ofre. Når man først blir klar over hvor avansert dette utstyret er , skjønner man hvorfor de bruker så mye tid og energi på å holde det på et lavt nok nivå til at det ikke blir gjenstand for forskning på hva det fører til av skader. Slik at det fortsatt kan holdes hemmelig for resten av befolkningen.
Det er viktig å få fram hvor vanlig dette er blitt, metodene de bruker, og kunnskap om hvordan disse såkalte ikke-dødelige våpnene fungerer. Samt å heve bevisstheten om dette så det ikke lenger kan foregå i det skjulte. Det innebærer også å finne måter å bryte gjennom bevissthetsmuren hos utenforstående mennesker på.
Kommunikasjons-enheten overvåker offerets telefonsamtaler, e-post og absolutt alt annet. De rekrutterer folk fra nasjonale arkiver, postkontor, banker forsikringsselskaper osv. Dette er logistikkgrenen. Som før nevnt, det meste av nettverkets “arbeid” med å innhente informasjon blir gjort fra innsiden.
Til slutt har vi de på toppen som kontrollerer hele aksjonen. De rekrutterer ikke som de andre avdelingene. De henter inn sine gjennom forfremmelser fra de underliggende avdelingene. De fleste av dem synes å være velstående personer som lever av sine investeringer.
Man har ogå forskjellig rang innad i nettverket. De laveste medlemmene er ikke medlemmer teknisk sett fordi de har ikke en permanent kontrakt. De vet ikke hvem de egentlig jobber for og det er ikke ventet at de deltar på møtene. De er disse vi kan kalle nabovaakter eller bekymrede borgere.
Mye av gate-teateret blir utført av mennesker som ikke vet at de er med i et slikt nettverk. De tror de tilhører en grasrot-bevegelse og vet ikke at mange andre også er med på trakasseringen av offeret. Disse skal tro at det de gjør er normalt og ren rutine.
De som blir rekruttert til nettverket er til en viss grad klar over hva de gjør, men de kjenner ikke til hele omfanget av aksjonen. De blir feilinformert. Gruppen har også religiøse medlemmer. Jehovas vitner feks deltar ofte i trakasseringen av disse uskyldige ofrene. De tror de er med på å rydde opp i samfunnet. Andre deltar fordi de har lyst til å lage bråk og anarki. Alle får informasjon basert på sitt eget ståsted. De religiøse får det innpakket som profetier og åpenbaringer. Pøblene får litt kommunistisk “godteri” i tillegg. Alle disse vet at det er et stort nettverk. De vet at det er til gjensidig nytte. Men bare de mest grådige ikke-idealistiske avanserer til høyere rang.
De forskjellige enhetene ikler seg forskjellige “farger”. Pengebingen (advokater, dommere, psykiatere osv)later som om de tilhører en liten ekslusiv elite. Og mange av dem er velstående. Teknologi-gruppen hevder å være et forsøks-team som omgår de store selskapenes grådighet. Og de tiltrekker seg sadistiske avvikere. Bakkemannskapet ser ut til å være konspiratorisk tenkende på jakt etter det hjemmelige Illuminati. De later som de er et kontraktsbyrå, en reiseklubb eller regnskapsfirma.
Rekruttene vet at det de gjør er kriminelt og umoralsk, men de mener at de har en god grunn. De har managere som leder gate-teateret eller planlegger et angrep på et offer. Disse lederne vet alt om nettveket bortsett fra hva målet med disse aksjonene virkelig er. De fleste er grådige nok til å akseptere at det ikke er en moralsk motivert gruppe de arbeider for. Lederne kommuniserer med andre grener og koordinerer aktivitetene.
Gate-teateret har både script-forfattere og ledende roller. Torturistene har forskningssjefer. De har tilrettleggere og informasjons-sjefer. En veldig sjelden gang blir noen forfremmet til øverste sjikt. Dette marerittet utspiller seg nå i større og større omfang verden rundt, og de som havner på disse listene over ofre er stort sett enslige mennesker som for det meste aldri har gjort noe galt.
Det er forferdelig å tenke på hvordan de bruker store ressurser på å plage uskyldige mennesker mens eldre sulter i hjel på institusjoner. Jeg lurer på hva det koster å ha alle disse menneskene parat hver gang jeg går ut. De gjør vel ikke denne drittjobben gratis? Jeg vet jo at det finnes en haug med livsforsikringer tegnet i mitt navn. Kanskje så mange som åtte. Men disse menneskene som har valgt å delta i denne mobbingen og torturen av sine medmennesker, de får vel betalt regner jeg med. Jeg hørte en av dem si at han var på “jobb”
Jeg skulle ønske jeg fant svaret på hvorfor dette skjer, hvorfor meg? Jeg har aldri vært kriminell eller slem eller noe som kan forklare at jeg skal jages fra hus og hjem, miste kontakten med familien og alle jeg har kjent. Og være nødt til å leve nærmest på gaten på flukt fra disse som vil ha utbetalt disse forsikringene.
Nå har jeg bodd på institusjon siden 25 januar. De begynner å bli utålmodige etter å få meg ut igjen. Men etter hærverket som nesten har ødelagt det som en gang var hjemmet mitt, har jeg ikke noe sted å dra. Det er jo slik dette systemet fungerer. Så jeg er klar over at alt går etter planen for psykopatene som har bestemt at jeg skal ha denne skjebnen.
Det er vondt. Jeg har det vondt. Det er vanskelig å beskrive med ord den sorgen og fortvilelsen jeg føler. Jeg er nå helt alene i verden. Dette nettverket av sadister kan gjøre akkurat som de vil med meg og mine eiendeler. De behøver ikke å frykte at politiet skal stoppe dem. Politiets jobb oppi dette er å sørge for at de får holde på i fred. Alle forsøk på å anmelde eller bli hørt har så langt vært nytteløse.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet til forskjellige politikere, advokater osv med en bønn om hjelp. Ingen bryr seg.
De lurer på hvordan jeg holder ut. Det vet jeg ikke selv en gang. Jeg vil bare sove. Jeg har jo ingen fremtid. Ingenting å komme tilbake til annet enn fortsatt mobbimg på steroider og ren menneskejakt for livsforsikringer.
Jeg føler meg som reven i den engelske revejakten. Forskjellen er at folk synes synd på reven og protesterer mot slik råskap. Det er ingen som protesterer mot at medmennesker blir behandlet på samme måte.
Folk sier bare at de ikke tror på det og trekker på skuldrene og fortsetter som før.
Jeg elsker ungene mine, men vil ikke tvinge dem til å ha kontakt med meg da jeg regner med at det bare blir ubehagelig for dem i forhold til resten av verden. Jeg gråter nå mens jeg skriver. Jeg gråter og ber. Ber og gråter.Jeg har ikke lyst til å gi opp og dø slik som de ønsker. Men jeg klarer ikke å leve slik heller. Ingen er skapt til å tåle dette i lengden. Mennesker er flokkdyr. Og jeg er pisket og mobbet vekk fra flokken min. Jeg er erklært sosialt død og ingen bryr seg om meg lenger.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg håper at denne blogggen og siden min på Facebook skal bli stående som et vitnesbyrd på denne skammen for et land som kaller seg en rettstat.
Dette er den tredje sommeren som fritt villt. Med hærverk, trakassering og drapstrusler som en “normal” del av hverdagen. Ingen bryr seg. Ingen hjelp å få fra politiet.
Jeg blir snart skrevet ut fra Løbakk. Til et hus som de fleste ville sagt at var ubeboelig. Men det er jo slik myndighetene i dette landet ønsker at vi skal ha det. De ønsker nå å sende meg ut til denne fryktelige situasjonen med drapsforsøk og ellers en total ødeleggelse av det lille som er igjen av livskvalitet og eiendeler.. De vil gjerne ha disse pengene de regner med å få ut på livsforsikringer tegnet i mitt navn.
Vi som er ofre for dette har ingen menneskerettigheter.
Huset er nærmest ødelagt etter hærverk som har foregått der gjennom flere år. Jeg må helt alene ordne med alt dette.
Jeg har revet panelet av veggen for å forsøke å redde det. Jeg vet ennå ikke om det går.
Jeg skjønner at planen deres er at jeg skal gi opp. Kjelleren er full av ting som må kastes fordi vannlekkasjen de laget har gjort at alt er muggent. De har tatt fra meg førerkortet slik at jeg da ikke får kjørt vekk søppel eller skaffet materialer. Alt er nøye planlagt. slik at jeg skal bli så fortvilet at jeg bare ønsker å dø.
Det jeg ønsker er at folk skal våkne og kreve at disse sakene blir etterforsket og straffet. Vi som må leve med dette er uskyldige mennesker og vi hadde fortjent litt støtte.
Jeg sitter ute. Tør ikke å være på rommet mitt her på Løbakk psykiatriske senter.
Jeg har hatt mistanke om at de skal forsøke å brenne meg inne, slik de hadde planlagt å gjøre på Glåmdal krisesenter lille julaften 2014.
Det skjønte jeg på forhånd den gangen og en av stalkerne fortalte meg at det var slik.
Det er sånn vi som er ofre for denne kriminelle agendaen må leve med.
Og nå i kveld klokken 20.45 får jeg beskjed om at de skal ha brannøvelse her på Løbakk. Det får meg til å frykte et nytt forsøk på å brenne meg inne.
Derfor poster jeg dette slik at jeg evt har sagt det på forhånd om noe skjer meg.
Det er en merkelig tid å ha brannøvelse på. Dessuten hadde de brannøvelse forrige uke og en gang tidligere i dag. De må jo tro at jeg er skrekkelig dum?
Jeg tipper det blir avlyst siden jeg nå poster dette.
De vet at jeg planlegger å rømme fra landet. Og jeg tror de vil forsøke å få meg drept før jeg får tak i et nytt pass.
Dette forferdelige marerittet jeg lever hver eneste dag sprer seg som pest og rammer mange uskyldige mennesker i Norge og resten av verden.
Det eneste håpet vi har er at folk våkner og krever svar og handling for å hjelpe ofrene for dette.
Jeg vet at det høres sinnssykt ut, og det er vanskelig å tro at dette skjer i Norge.
Det gjør det dessverre og det kommer til å fortsette til folk våkner. Hjelp oss, så vi slipper å leve og dø på denne grusomme måten.
Jeg har lovet å slutte å skrive om Løbakk psykiatriske senter og hvordan de åpenbart er en del av den organiserte trakasseringen av meg. Grunnen til det er at jeg tror de nå kommer til å bare skrive meg ut til fortsatt menneskejakt.
De har på nytt begynt å tilby meg medisiner. Hadde jeg trodd et øyeblikk at dette helvetet på jord hadde forsvunnet skulle jeg med glede spist dem. Det er ingen som ønsker å leve på denne måten. Heller ikke jeg.
Men det er viktig for myndighetene at dette ikke blir avslørt, og innenfor psykiatrien er de veldig klar over hva de gjør. De har ikke noe valg om de vil beholde jobbene sine.
Hvis noen kjenner seg igjen i dette eller kjenner noen som kan være offer for dette foreslår jeg at dere melder dere inn i Facebook-gruppen. Støttegruppe for ofre for Gang Stalking og Elektronisk Tortur i Norge. Denne kampen for menneskerettigheter til alle må fortsette. Det de gjør mot oss alle er antagelig den største forbrytelsen mot menneskeheten verden noengang har sett.
Jeg vil nå legge ut linker til noen gode videoer som viser hva dette handler om. Jeg starter med en god dokumentar om psykiatri. Psykiatrien har i alle år forsket på mind control. Og det er viktig at vi forstår hva dette handler om.
Jeg er på rommet “mitt” på Løbakk psykiatriske sykehus. Det er en spesiell stemning her i dag. Jeg ble kraftig “bestrålet” med mikrobølgevåpen i dag tidlig. Jeg vet ikke om de har dem her i huset eller om det er naboene her som huser dem. Jeg var så svimmel at jeg nesten ikke greide å gå rett.
Jeg forsøker å få skyss til huset mitt i Tangenvegen 34 i Stange sentrum for å fortsette jobben med å få bukt med muggen. Det er opplagt at de samarbeider med dem som ønsker meg ut av huset slik at det må selges billig og jeg ender opp som hjemløs. Hjemløs er jeg vel forsåvidt fra før. Men hvis jeg ikke får reddet dette huset nå, kommer det til å bli for mye for meg alene å ordne opp i.
De ansatte her klarer ikke å skjule at de deltar i denne aksjonen mot en middelaldrende enslig kvinne. Jeg er ikke født i går, og ser det på dem. Jeg har aldri gjort noen en flue fortred, og er villig til å ofre livet for å få sannheten om denne uhyrlige agendaen ut til folk.
Jeg har ingenting mer å miste. Jeg har ikke lenger en familie, ingen gamle venner. Jeg bor på en institusjon fordi de som driver dette programmet bruker psykiatrien for å kneble folk som vet for mye. Jeg får ingen hjelp hverken av advokater eller politiet.
Nå har jeg endelig kommet i kontakt med andre ofre for dette svineriet og atter andre som tror på at dette skjer. Kunnskap er makt og jeg kommer til å fortsette å formidle hvordan de behandler uskyldige mennesker her i landet.
Det har akkurat kommet ut en bok om dette. Den er skrevet av en finsk lege Rauni Leena Kilde. Hun ble drept pga hva hun visste om dette. Hun ble drept med disse såkalte ikke-dødelige våpnene som de også bruker i større og større utstrekning på uskyldige nordmenn. Politiet deltar aktivt i denne ødeleggelsen av norske liv. Det gjør også helsevesen og andre offentlige instanser.
Dr Kilde har gitt ut flere bøker om dette temaet. Jeg vil oppfordre alle til å søke henne opp på Youtube og sette seg inn i hva dette handler om.
